I NALO-rapporten fra 2019 er der ingen sammenheng mellom produksjon av luselarver og trafikklys. Hva skjer om 2 år? Vil vi kunne registrere effekten av et nedtrekk på 6%? Er metodene som brukes presise nok? Eller risikerer vi en serier nedtrekk som bringer oppdrett på Vestlandet fullstendig i bakleksa?
I 2011 ble NINA og NOFIMA gitt i oppdrag å finne ut om oppdrett var hovedårsaken til nedgangen i villaksbestanden. NOFIMA konkluderte med at det ikke er «tilfeller som dokumenterer at lakselus er hovedårsak til endring i bestandsstørrelse» (van Nes mfl., 2011). NINA konkluderte med at det ikke finnes støtte i vitenskapeliglitteratur for at «påvirkning fra lakseoppdrett ikke kan være årsak til at laksebestandene har problemer i oppdrettsintensive områder» (Hindar, 2011). Altså samme konklusjon, men motsatt ståsted!
Før Trafikklysordningen settes i gang – har vi et svar på dette spørsmålet i dag? Svaret er etter vår oppfatning fremdeles nei.
Denne høsten har en arbeidsgruppe tilknyttet KLAFF (telemetristudier i Nordfjord) gått gjennom faktagrunnlaget bak etableringen av Trafikklysordningen. Dette har resultert i en oppsummeringsartikkel fra 8 telemetriforsøk i PO4, sendt til Styringsgruppen og Ekspertgruppen 18. oktober. Videre er det laget orienteringsmateriale om saken som ved flere anledninger er sendt Nærings- og Fiskeridepartementet, samt til politikere lokalt og til partier sentralt. De siste ukene er det skrevet tre artikler på iLaks om overvåkingen av lusesituasjonen på villfisk og påvirkning på villaksen fra kraftverksreguleringer og miljø i ferskvann.
Nå er det på tide med en oppsummering av viktige forhold.
Bestandssituasjonen for villaksen
Kilde: Status for norske laksebestander 2019 – Vitenskaplig råd for lakseforvaltning.
Figuren viser at der er ingen forestående krise for villaksen i Norge. Bestanden har vært stabil i perioden 1980 – 2018. I denne perioden har norsk oppdrettsnæring vokst fra ca 100 000 tonn til 1,5 millioner tonn. Vi ser ingen umiddelbar sammenheng mellom fremveksten av lakseoppdrett og en påstått villakskrise. Er nivåene av laks i elvene på et kritisk lavt nivå, så må dette ha skjedd før fremveksten av oppdrettsnæringen.
Alle vil ha mer villaks tilbake i elvene, og situasjonen var bedre kring 1970. Hva førte til reduksjonen ned mot nivåene vi opplever de siste 35 årene? Vi nevner i fleng: Tana (overbeskatning i lang tid), Vefsna (gyro), Rauma (Gyro), Lærdal (Gyro/Regulering), Vosso (Regulering), Suldalslågen (Regulering). Alle er hovedvassdrag for produksjon av laks i Norge. I tillegg kommer reguleringer i en rekke mindre vassdrag. Se vår oversikt for Sognefjorden på iLaks denne uken – 80% av villaksen i Sogn kommer fra regulerte elever. Tilsvarende situasjon gjelder for Hardangerfjorden.
Bruk av data ved – forrige trafikklyssetting
Ved siste trafikklyssetting i 2017 ble det fremdeles brukt sjablongdata for smoltvandringer. I PO4 har oppdretterne i samarbeide med grunneiere og forvaltning dokumentert smoltvandringene i de viktigste laksevassdragene (40% av smolten). Dette er sentrale data ved beregning av belastning av lus på villaksen. Vi vet fremdeles ikke i hvilken grad dette er hensyntatt i årets beregning siden rapportene er konfidensielle, og der er liten grad av medvirkning for næringsaktører. Åpenhet med muligheter for innspill før konklusjonene kommer på bordet, vil kunne bidra til mindre konflikter og bedre resultat (Bjørkan m.fl. 2019).
Overvåkingen av lakselus – NALO – tråling og lusepåvirkning
HI har drevet overvåking av lakselus på vill laksefisk i mer enn 10 år. Metodene er de samme, men er tilpasset og endret noe underveis. Særlig de siste tre årene er det gjort store fremskritt gjennom kvalitetssikring av metoder og arbeidsrutiner. Men en del sentrale forhold gjenstår som i seg selv er grunn nok til å utsette iverksettelsen av trafikklysordningen. Overvåkingen langs den ytre delen av kysten er av stor betydning for villaksen. Den gjøres med trål basert på et 20 år gammelt metodegrunnlag (Fish-lift, Holst & McDonald, 2000). Det brukes forskjellig opplegg mellom år, og tekniske problem gjøre det vanskelig å beregne kvantitativ fangst. Det telles fremdeles bare fastsittende stadier av lus. Resultatet er at den viktigste metoden for overvåking av lus på laksesmolt er beheftet med vesentlige usikkerheter og er lite brukbar til å sammenligne effekter mellom år. Samtidig er der liten sammenheng mellom målt lusebelastning i oppdrettsanleggene og registrert belastning av lus på smolten i et område – eksempelvis rapporterte tall fra PO4 mot omliggende PO’er i NALO rapporten for 2019 (Rune Nilsen m.fl. 2019). Dette er syretesten på om mengden luselarver i oppdrettsanleggene gjenspeiler eventuelle skader på den utvandrende laksesmolten. Dersom denne sammenhengen ikke kan måles, vil en nedskriving av oppdrettsproduksjonen på 6%, ha ingen målbar effekt på lusesituasjonen. Man vil heller ikke ha noen garanti for når påleggene kan endres siden effekten av redusert produksjon eller andre tiltak på lusesituasjonen heller ikke kan måles. Den økonomiske belastningen for oppdretterne er imidlertid store. Vi etterlyser en metodegjennomgang som kan redusere de betydelige usikkerhetene ved denne overvåkingen.
Prosess og medvirkning – har vi fått det som ble lovet?
Modellering er grundig behandlet av Jan Arne Gjøvik på Aquabloggen 21. oktober i fjor.
På arbeidsgruppemøtet i Ekspertutvalget den 14. mai i fjor ble det brukt en god del tid på dette. Avstanden mellom de forskjellige miljøene var stor i form av resultater så vel som i tilnærming. Veien frem til en konsensus synest å være lang. En viktig sak som ble lovet gjennomført var en revisjon av grenseverdiene for virkninger av belastning av lakselus på enkeltfisk. Til nå er det blitt brukt data fra eldre forsøk som er omdiskuterte. Denne parameteren er helt avgjørende for å kunne avgjøre om det finnes skader fra lakselus på smolten, og representerer en av de største usikkerhetene ved modelleringene og ved fastsetting av tiltak. Vi har ingen informasjon om dette er gjort, igjen på grunn av utredningsarbeidet holdes tett til brystet med et lite antall kontaktmøter som kun er av informativ art.
Mot slutten av møtet ble det gjort klart at det blir ingen uavhengig vurdering av grunnlaget for trafikklyssettingen før tidligst i 2021. Det meste av rapportene som støtter opp under Trafikklyssettingen er heller ikke fagfelle vurdert. Dette ble tatt opp i forbindelse med 2017 rapporten fra Styringsgruppen og det ble lovet at dette skulle følges opp. I år må styringsgruppe/ ekspertgruppe stole på kvalitetssikringsrutinene til de enkelte leverandørene av forskningsarbeider. Dette ble påpekt som alvorlig av flere næringsrepresentanter. Litt avhengig av konklusjonene ved Trafikklyssettingen, vil dette kunne brukes som argument for å utsette effektueringen av lyssettingen. Dette er en viktig sak å følge opp for oppdretterne.
Etter min vurdering er da grunnlaget for trafikklyssettingen falt bort. Modellene er like usikre som før og tilrådingene vil da hvile på de samme usikkerhetene som tidligere.
Hva med andre forhold som påvirker situasjonen for villaksen?
Jeg har i tre artikler om bl.a. kraftreguleringer vist til at andre aktører påvirker situasjonen for villaksen på en mer direkte og målbar måte enn oppdrettsnæringen. Før trafikklyssettingen er vi i en situasjon der usikkerhetene ved målinger av påvirkning fra lakselus er mange, og det faglige grunnlaget for reguleringen er ikke vurdert av uavhengige forskere. Oppdretterne står i fare for å måttee ta belastningen ved at andre forhold omkring laksebestandene ikke avklares og følges opp. Det mangler med all tydelighet en helhetstilnærming til laksens ve og vel.
Til slutt
I 2011 kunne ingen av de to dominerende forskningsinstitusjonene med ansvar for laks påvise forhold som tilsa at oppdrettsnæringen påvirket bestandene av villaks negativt. Før trafikklysene tennes trenger vi en vurdering som kan skape ro og forståelse for denne reguleringen. Vi trenger bekreftede metoder med konsensus om at dette er det beste vi har og at det er dette vi skal utvikle videre frem mot «kunnskapsbasert forvaltning». Medvirkning fra næringsaktørene er helt nødvendig (Bjørkan m.fl 2019).
Vi trenger ikke å rushe inn i en regulering med et usikkert grunnlag. Se nedenfor:
Kilde: Status for norske laksebestander 2019 – Vitenskaplig råd for lakseforvaltning.
Til arnestedet for oppdrettsnæringen, Vest-Norge, var tilbakekomsten av villaks mer enn doblet i noen av de beste vekstårene for oppdrettsnæringen 2005–2015; rødlinje i figuren over.
Trafikklysordningen bør utsettes til den er skikkelig utredet. De politikerne som har solgt seg på forhånd i denne saken får heller tåle kritikk. Det er mye viktigere at trafikklysordningen sjøsettes i rolig farvann.
Litteratur:
van Nes, S., Johansen, L.-H., Gjerde, B., Skugor, S., & Ødegård, J. (2011). Evaluering av faktagrunnlaget om påvirkning mellom oppdretts- og villaks: Lakselus.
Hindar, K. (2011). Evaluering av faktagrunnlaget om påvirkning fra oppdrettslaks på villaks: Lakselus og genetikk.
Bjørkan, M., & Hauge, K.H. (2019). Kunnskapsbasert forvaltning og dilemmaer knyttet til usikkerhet. I H. Ingierd, I. Bay-Larsen & K. Hiis Hauge (Red.), Interessekonflikter i forskning (s. 107–129). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. <aref=»https://doi.org/10.23865/noasp.63.ch5″>https://doi.org/10.23865/noasp.63.ch5 Lisens: CC BY 4.0
Holst, J. C. & McDonald, A. (2000). FISH-LIFT: a device for sampling live fish with trawls. Fisheries Research 48, 87-91.
Rune Nilsen, Rosa Maria Llinares Serra, Anne Dagrun Sandvik, Kristine Marit Schrøder Elvik, Runar Kjær, Ørjan Karlsen (HI), Bengt Finstad (NINA), Marius Berg (NINA) og Gunnar Bekke Lehmann (NORCE): Lakselus infestasjon på vill laksefisk langs Norskekysten i 2019 — Sluttrapport til Mattilsynet
