– Trafikklysmodellen må rekalibreres før havbruksmeldingens forslag voteres over

Luspåslag på utvandrende postsmolt fanget i fjordene med trål brukes til å kalibrere trafikklysmodellens prediksjoner på lusindusert dødelighet hos utvandrende postsmolt. For at forvaltningstiltak overfor lakselus skal være mest mulig treffsikre i forhold til politiske målsetninger er det avgjørende at datasettene på lusinfeksjon mest mulig nøyaktig avspeiler den reelle dødeligheten for hele den utvandrende postsmoltpopulasjonen fra den enkelte fjord.

I dag er denne nøyaktigheten altfor lav til å styre en av Norges viktigste næringer med slik jeg ser det. Det vil derfor være i alle involverte parters interesse at trafikklysmodellen rekalibreres før havbruksmeldingens forslag voteres over i Stortinget. Her skal jeg argumentere for dette synet.

Bakgrunn
Som en av pionerene innenfor lus forskningen tok jeg i 1997 initiativet til og utviklet sammen med skotske forskere trålmetoden som brukes i trålundersøkelsene på utvandrende postsmolt. Metoden har vært i bruk i norske fjorder årlig siden 1998. 

Resultatene vi fikk i trålingene i Sognefjorden i mai-juni 2001 var skremmende med et snitt på rundt 85 lus per postsmolt og over mer enn 200 lus på en enkelt postsmolt. Havforskningsinstituttet gikk ut med en pressemelding i juli som sa at 95 prosent av den utvandrende postsmolten fra Sognefjorden allerede var døde på grunn av luspåslag. På denne tiden var jeg som forsker oppriktig bekymret over resultatene vi fikk. I perioden 1999-2003 holdt jeg derfor et stort antall foredrag for blant annet oppdretterne hvor jeg advarte mot luspåslagene og oppfordret til å få ned luspåslagene i anleggene.

Men så, som lyn fra klar himmel, kom det en rapport fra Rådgivende Biologer i 2007 som viste at fisket på ensjøvinter laks i Sogn og Fjordane fylke var helt normalt i 2002 (Urdal, 2007). Det betydde at det store luspåslaget vi observerte på postsmolten som vandret ut i 2001 ikke hadde ført til større dødelighet enn årsklasser med vesentlig mindre luspåslag. Det samme resultatet får man ved å kun bruke fangststatistikk fra elvene som renner ut i Sognefjorden. 

Hva gikk galt?
Når man som forsker får resultater som går tvert imot sine tidligere konklusjoner må en gå i seg selv og spørre om hva som gikk galt? Av en eller flere grunner var åpenbart ikke luspåslaget vi observerte i trålfangstene i 2001 representative for hele den utvandrende populasjonen av postsmolt fra Sognefjorden. Vi fanget tydeligvis effektivt på en subpopulasjon som hadde mye lus, mens en annen subpopulasjon med mindre lus i mindre grad ble fanget i trålen. De siste vandret ut til havs og overlevde i større grad enn den første. Innen statistikk kalles dette for et skjevt utvalg eller ‘biased sampling’ på engelsk. Dette kan sammenlignes med en nasjonal meningsmåling som kun spør eldre menn i Oslo om hva de vil stemme. Ingen vil stole på en slik undersøkelse. 

Fra dette tidspunkt og i sterkere og sterkere grad har jeg advart mine forskerkolleger mot å bruke resultater fra trålmetoden i dagens form blant annet til å kalibrere trafikklysmodellen. Men til ingen nytte. Advarslene er overgitt muntlig, i årlige eposter til HI’s ledelse i perioden 2017-2022, i mange artikler blant annet i iLaks og E24 og i en høringsuttalelse til Fiskeridepartementet i fjor vår. Så ingen kan beskylde meg for å komme sent med denne advarselen. 

Parallelt med å advare mot bruk av trålmetoden i dagens form har jeg lett etter andre datasett som kan underbygge en hypotese om at trålmetoden ikke gir representative resultater for lusindusert dødelighet slik den brukes i dag. Under går jeg igjennom fem datasett som jeg mener til sammen sterkt underbygger denne hypotesen. Det finnes flere datasett, men artikkelens format tillater ikke at alle legges frem her. Datasett med figur er kommentert under tilhørende figur. 

1. Normal tilbakevandring av ensjøvinter laks til Sognefjordselver i 2002 til tross for ekstremt mye lus på den utvandrende postsmolten i Sognefjorden i 2001. (Figur 1)

Figur 1. Tilvekst i havet for lakseårsklassene som vandret ut i havet i Sogn og Fjordane i årene 1998 til 2008 plottet mot fangst i elvene året etter. Som vi ser av plottet var fangsten av smolten som vandret ut i 2001, med rød sirkel, helt normal i forhold til hvor mye årsklassen hadde vokst i havet. Dette til tross for at Havforskningsinstituttet gikk ut i pressemelding og varslet at 95 prosent av årklassen var død i juli 2001. 

Vi ser hvordan årsklasser som vokste lite det første året i havet, som 2006 årsklassen, ga liten fangst i elvene mens årsklasser som vokste mye, som 2004 årsklassen, ga stor fangst. I gjennomsnitt vokste 2004 årsklassen cirka 11 cm mer på et år enn 2006 årsklassen. Dette kan få oss til å tenke at det å være stor må være en fordel for å overleve og at kanskje forskjeller i predasjon knyttet til ulik størrelse mellom år kan være en viktig årsak til at overlevelsen varierer mye mellom årsklasser. Faksimile av figur 4.4.4 fra Urdal, 2009.

2. Av 157 utvandrende ville postsmolt fra elver som renner ut i Osterfjordsystemet som Norce fanget i tre ruser på Herdla i 2012, 2013 og 2014 var 150 lusfrie mens kun syv hadde lus på seg, til sammen 17 lus (Vollset m fl, 2016). Fangstene ble tatt etter at for eksempel postsmolten fra Vosso hadde vandret cirka 75 kilometer igjennom et av Norges tetteste oppdrettsområder og kun cirka 25 kilometer før postsmolten nådde havet sør for Fedje. Disse observasjonene er oppsiktsvekkende, og en må spørre seg hvorfor de ikke har vekket større oppmerksomhet?

3. Postsmolt fanget i trålforsøkene ute mot havet hadde mindre lus på seg enn postsmolt fanget inne i fjordene. Dette ble observert ved flere tilfeller i trålforsøkene i perioden 1998-2005 men ble ikke oppfattet som viktige da. Under er gjengitt to eksempler for illustrasjon (Figur 2 og 3). At smolten som fanges ute mot havet har mindre lus på seg enn den som fanges inne i fjorden underbygger sterkt en hypotese om skjevt utvalg i trålforsøkene.

Figur 2. Påslag av Copepoditter og Chalimus 1 på trålfanget postsmolt fra Trondheimsfjorden og ute på Frohavet. Fangstene ble tatt med «Michael Sars» i mai 1999 med få dagers mellomrom. 

Figur 3. Gjennomsnittlig luspåslag på smolt fanget med trål i Langenuen og lengre inne i Hardangerfjorden i 2020. Data fra Nilsen m fl (2020). 

4. Områder uten oppdrett har hatt større nedgang i villaksbestandene enn i Norge. Dette gjelder for eksempel for England, Wales, Nord-Irland og Øst-Skottland. 

Figur 4. Fangstutvikling av laks i England/Wales, Nord Irland, Skottland og Norge 1971-2019 (Norge 1983-2019). Merk at cirka 85 prosent av fangsten av villaks i Skottland kommer fra Øst-Skottland hvor det ikke drives oppdrett. (ICES, 2020). Nord-Irland har kun et lite oppdrettsanlegg som produserer cirka 500 tonn i året. 

Nedgangen i disse sørlige oppdrettsfrie områdene er dramatisk større enn i Norge. Datasettet antyder sterkt at det må være andre forhold i havet enn lus som er årsaken til den kraftige nedgangen i laksefangstene. 

5. Flere av lakseelvene i Norge som fikk restriksjoner eller stopp i fisket i 2024 og vil få restriksjoner i 2025 ligger utenfor oppdrettsområder. (Miljødirektoratet 2024, 2025).

Hva kan gjøres?
Slik jeg ser det bør det settes ned en gruppe med mandat å:

1. Gå detaljert igjennom og kvalitetssikre dagens datagrunnlag for kalibrering av trafikklysmodellen, inkludert en gjennomgang av relevante og eksisterende data som ikke brukes til å kalibrere trafikklysmodellen i dag.
2. Kjøre sensitivitetstester på trafikklysmodellen som systematisk tar inn dagens datagrunnlag og hele det eksisterende datagrunnlaget.
3. Planlegge og stå for gjennomføring av nye forsøk som kan avklare hvorfor dagens trålmetode gir skjevt utvalg, videreutvikle metoden og gjennomføre forsøk som fjerner mest mulig av skjevheten i datasettet som brukes til å kalibrere trafikklysmodellen for fremtidig bruk. 
4. Kjøre en rekalibrert trafikklysmodell basert på resultatene og nye datasett som kommer ut av punkt 3 over. 

Av forsøk som bør gjennomføres kan disse være relativt enkle å gjennomføre og til dels startes opp i år: 

1. Gjenopprette Norce sine tre ruselokaliteter på Herdla. Rusene bør settes ut snarest mulig. Om tre ruser ikke er mulig i år bør man i alle fall få ut en eller to ruser på de beste lokalitetene.
2. Gjennomføre systematiske forsøk hvor det tråles parallelt inne i fjorden og ute mot havet i samme fjord. Her utpeker Hardangerfjorden, Sognefjorden, Ryfylkefjordene og Trondheimsfjorden seg som egnete lokaliteter basert på tidligere erfaringer. 

Ved raskt å tilpasse det pågående prøvetakingsprogrammet til «Fangst» i Hardangerfjorden, «Havsund» i Ryfylkefjordene og «GM Dannevig» i Sognefjorden fra denne uken vil en kunne tråle systematisk inne i disse tre fjordene og utenfor mot havet allerede i år.

Involverte forskere vil kanskje rykke til og reagere negativt på empirien og forslagene over. Uansett utfordrer jeg de til å raskt komme ut offentlig og troverdig forklare hvordan den fremlagte empirien kunne oppstå. Undertegnede er klar til å legge frem dataseriene som ikke legges frem her, til å frembringe mere detaljerte beskrivelser av datagrunnlaget og å være behjelpelig med tolkning av dataene. Her må vi som forskere sette den gode, objektive og sannhetssøkende forskningen i forsetet samtidig som prestisjen kastes ut av vinduet. 

Hvorfor er dette viktig?
Det er flere problemstillinger knyttet til at lusen har fått en uforholdsmessig stor skyld for nedgangen i norske villaksbestander. 

1. En kamuflering og nedprioritering av de reelle problemene villaksbestandene er blitt utsatt for i havet over en lengre periode. Her tenker jeg blant annet på storskala økologiske endringer i norske fjorder og havområdene villaksen vandrer i. 

Det er ingen hemmelighet at jeg mener at bestandene av norsk vårgytende sild og makrell er og har vært kraftig underestimerte over tid, med store og negative økologiske konsekvenser blant annet for villaks og norsk arktisk torsk. Her tenker jeg på «ishavsmakrellen» for torsken.

2. Overbehandling mot lus i oppdrett, med påfølgende helseproblemer og overdødelighet i norske oppdrettsanlegg.

3. Feil prioritering av forskningsmidler. Midler brukt på lakselus kunne blant annet vært brukt til å bedre forståelsen av økologiske sammenhenger i norske havområder, for eksempel hvorfor brislingen nærmest er forsvunnet fra norske fjorder og hvilke betydning dette har hatt for vekst, overlevelse og produktivitet i norske lakse- og sjøørretbestander. En sentral problemstilling vil være hva predatorer som lyr, sei, torsk, makrell og stor sjøørret beiter på under postsmoltutvandringen når brisling ikke er til stede i fjordene lengre. En annen sentral problemstilling kan være hvorfor sørligere europeiske laksebestander, uten oppdrett rundt seg, har gått relativt mer ned enn norske. 

4. ++

Hva nå?
Jeg vil på det sterkeste anbefale norske politikere å studere empirien i denne artikkelen nøye for å virkelig forstå hva den innebærer og deretter å ta konsekvensene av den ved å utsette å votere over havbruksmeldingen nå. Det vil være å gå baklengs med lukkede øyne inn i fremtiden om norske politikere vedtar havbruksmeldingens forslag relatert til forvaltningen av lakselus basert på prediksjoner fra dagens trafikklysmodell. På den annen side vil det med relativt enkle midler kunne opparbeides et kvalitetssikret datagrunnlag som vil sikre vesentlig mer virkelighetsnære prediksjoner på lakselusindusert dødelighet på utvandrende postsmolt fra trafikklysmodellen. 

Ved å gjøre de nødvendige omprioriteringer i lusforskningen raskt og effektivt vil en rekalibrert trafikklysmodell kunne begynne å levere kvalitetssikrete prediksjoner i løpet av høsten 2026. Deretter vil jeg anta at en oppdatert og mer realitetsbasert havbruksmelding kan voteres over i løpet av våren 2027. 

Avslutningsvis
Dette innlegget er ikke ment for å bagatellisere problemstillingene rundt lakselus fra oppdrett. Lusen må tas alvorlig av mange årsaker. Innlegget er ment for å prøve å omfokusere oppmerksomheten mot å oppnå en mer virkelighetsnær forståelse av lakselusens reelle betydning for produktiviteten i norske lakse- og sjøørretbestander i forhold til andre faktorer. Slik at forsknings- og forvaltningsfokus kan vris mot de økologiske faktorene som teller mest for å sikre mer stabile og sterkere norske villaks- og sjøørretbestander i fremtiden.

Referanser
Urdal, K. 2007. Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2006 Rådgivende Biologer, Rapport nr 993. 

Urdal, K. 2009. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2008. Rådgivende Biologer, Rapport nr 1207: 1-54. 

Vollset, K., Barlaup, B., Mahlum, S., Bjørn, P., and Skilbrei, O. 2016. Estimating the temporal overlap between post-smolt migration of Atlantic salmon and salmon lice infestation pressure from fish farms. Aquaculture Environment Interactions, 8: 511–525.