– Totalt meningsløst å skulle innføre en særskatt på den mest miljøvennlige matproduksjonen vi har

Nyheter
881

Mandag morgen mottar Finansminister Siv Jensen Havbruksskatteutvalget sine forslag til beskatning for havbrukssektoren.

Forslagene vil bli fremlagt av utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe, som vil ta til orde for at det innføres grunnrentebeskatning på havbruksnæringen. Et slikt forslag skapte store debatter i vinter, og alle regjeringspartienes landsmøter vedtok resolusjoner om at man ville gå imot innføring av en slik beskatning.

Sjømatbedriftene, som organiserer 174 sjømatbedrifter i Norge, mener grunnrenteskatt er særskatt og straff på miljøvennlig matvareproduksjon.

Fakta

• Sintefs ringvirkningsanalyse viser at en ansatt i havbruksnæringen fører med seg en ansatt i annen næringsvirksomhet. Ringvirkningene er store, og næringen skaper mange arbeidsplasser som gir store bidrag inn til felleskapet. • De aller fleste av de selskapene som er organisert hos Sjømatbedriftene er små og mellomstore lokalt eide selskaper. • Havbruksnæringen er subsidiefri. • Sjømatnæringen er Norges nest største eksportnæring, og den mest voksende eksportnæringen. • Ved å produsere ett kg av henholdsvis storfe og laks, er CO2-utslippene 30 kg på storfe og 2,5 kg på laks (Kilde: Sjømatrådet) • Regjeringen har forpliktet seg vil å jobbe for å øke forbruket av sjømat med 20 prosent i perioden 2017–2021. Det ble signert en avtale mellom myndighetene, dagligvarekjedene og næringsorganisasjonene. I tillegg ble det utarbeidet en handlingsplan kosthold. Formålet var å bedre folkehelsen.

– Innføring av grunnrentebeskatning kan ikke oppfattes som noe annet enn en særskatt for havbrukssektoren. Dette vil være et kraftig skudd for baugen på regjeringens klimapolitikk. Det er totalt meningsløst å skulle innføre en særskatt på den mest miljøvennlige matproduksjonen vi har og som regjeringen ønsker at vi skal spise mer av, sier administrerende direktør Robert Eriksson i en pressemelding.

Tydelig nei
Han har klare forventninger til at hans tidligere partileder, og finansminister, Siv Jensen, legger utvalgets forslag nederst i en arkivskuff etter morgendagens mottakelse, og viser til at regjeringspartiene fattet klare landsmøtevedtak tidligere i vår hvor de uttrykte et klart og tydelig nei til en slik beskatningsform.

– Ser vi på finansministerens eget parti, har de programfestet at de skal avskaffe særskatter. Da blir det meningsløst om de skal bruke regjeringsmakten til å innføre nye særskatter, sier Eriksson.

Selv med noen år med gode priser og inntekter i havbruksnæringen er Eriksson bekymret over næringens produktivitet, og viser til at denne har blitt halvert de siste ti årene.

– Det siste næringen trenger er svekket konkurransekraft ved innføring av særskatter. Det næringen trenger er en næringspolitikk som stimulerer til innovasjon og utvikling slik at man kan sikre en enda mer miljøvennlig produksjon, og redusere miljøavtrykk etter næringen, sier administrerende direktøren i Sjømatbedriftene, og viser til at flere av de landene som konkurrerer med Norge om sjømatproduksjon, er det allerede adskillig med norsk kapital, og han viser til blant annet USA, Island, Færøyene og i Chile.

Verdiskaping
– Havbruksnæringen skaper arbeidsplasser i kystsamfunnene, og bidrar til verdiskapning og eksportinntekter. Vertskommunene spiller en svært viktig rolle gjennom tilrettelegging av areal og etablering og vedlikehold av nødvendig infrastruktur og tjenestetilbud. Eriksson frykter at en innføring av grunnrentebeskatning vil føre til at flere flytter ut og investerer utenfor Norge.

– Skjer dette vil det få store konsekvenser ved at distriktsarbeidsplasser her hjemme vil gå tapt. Distrikter blir hardt rammet. Det er rett og slett distriktsfiendtlig politikk, og en effektiv politikk for å sage av grenen man sitter på, sier Eriksson.

Sjømatbedriftene registrerer at mange trekker frem argumentet med at det betales grunnrente for å hente opp olje, og ved å utnytte vannkraften.

– Dette argumentet er et sidespor og har liten relevans for sjømatsektoren. Oppdretterne får selv frem settefisken, de plasserer disse i fjordene i cirka to år. Deretter blir fisken slaktet og solgt. Sjømatproduksjon er for lengst blitt industri. Industri betaler ikke grunnrente. Et annet vesentlig faktum er at næringen produserer og koster alt selv, de henter ikke ut noen naturressurs, sier Eriksson.

Sjømatbedriftene har en klar forventning om at havbruksfondet videreføres.

Betalt for vekst
– Næringen har i en årrekke betalt for vekst, og disse midlene går nå til de kommunene som har avsatt areal til havbruk samt til fylkeskommunene og staten i en foredling 70/10/20. I forrige tildelingsrunde betalte havbruksnæringen inn nærmere fire milliarder kroner, understreker han.

Eriksson venter spent på fremleggelsen i morgen, og sitter med en mavefølelse på at utvalget vil foreslå å komme med en ny innretning av selskapsskatten, og at man innfører grunnrenteskatt på havbruksnæringen.

– Det kan tyde på at man foreslår å gi skattelette med den ene hånden og øke med den andre. Det er rett og slett uakseptabelt å innføre en skattemodell som betyr skattelette til næringslivet i Oslo, og at denne skal finansieres ved å sende regningen til kyst- og distriktsnæringene ved å innføre grunnrenteskatt på havbrukssektoren, avslutter han.