Avl er et svært effektivt verktøy for å forbedre produksjonsegenskapene til oppdrettsfisk og dermed økonomien i oppdrett. Det nasjonale avlsprogrammet for torsk ble derfor startet i 2002. Programmet drives av Nofima på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet, og har som mål å avle fram en oppdrettstorsk som har bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har høyere motstandsdyktighet mot viktige fiskesykdommer, skriver Nofima i en pressemelding.
Omfattende metodebruk
I doktorgradsarbeidet har Bangera undersøkt genetiske aspekter rundt sykdomsresistens hos torsk, i samarbeid med forskere ved Nofima og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). To sykdommer forårsaket av bakterier (vibriose og francisellose) og en sykdom forårsaket av nodavirus (nervevevsnekrose (VNN)), har vært undersøkt. Bangera har brukt avanserte statistiske og molekylærgenetiske verktøy i fire forskjellige studier for å analysere sykdomsresistens.
For å avle mot sykdom slik at langt færre fisk i oppdrett blir syke, har torsk i avlsprogrammet vært gjennom smittetester der de har blitt utsatt for smitte fra bakterien og viruset som forårsaker vibriose og VNN. Resultater fra smittetester brukes til å finne de familier som har best evne til å motstå sykdommer. I vanlige smittetester bestemmes fiskens evne til å motstå sykdom ved å registrere hvorvidt fisken dør eller overlever.
Et av fremskrittene i Bangera doktorgradsarbeid er at han har gått videre fra disse to gruppene til tre. For overlevende fisk skiller han mellom de smittede og usmittede. Prediksjonene for motstandsevne blir sikrere hvis man inkluderer smittestatus for overlevende fisk i modellen.
Kan avles mot
Bangera fant en svak genetisk sammenheng mellom tilvekst og sykdomsresistens mot vibriose og VNN. Det betyr at det dermed vil være mulig å oppnå genetisk fremgang for sykdomsresistens og tilvekst samtidig i avlsprogrammet.
For VNN fant Bangera regioner på genomet som direkte påvirker den genetiske motstanden mot VNN. Disse regionene vil kunne brukes som markører i markør-assistert seleksjon (MAS) eller såkalt genomseleksjon. Dette vil gjøre det mulig å selektere stamfisk uten å måtte utsette stamfisken for sykdomssmitte.
− Vår brede test av ulike statistiske metoder viser hvor viktig det er å velge riktig statistiske metode for materialet man har, for å bestemme fiskens motstandsevne mest nøyaktig og dermed oppnå større avlsfremgang for sykdomsegenskaper, uttaler Bangera.
I torskeavlsprogrammet blir det selektert både for tilvekst og motstandsevne mot vibriose.
I doktorgraden konkluderes det med at fremtidige studier bør se nærmere på effekten av dagens seleksjonsmetoder, praktisk bruk av MAS, og ytterligere identifisering av kandidatgener for motstandsevne mot sykdommer i atlantisk torsk.
Om disputasen
Rama Bangera er fra India og arbeider som forsker hos Nofima i Tromsø. Han disputerer 2. oktober ved NMBU på Ås. Tittel på avhandlingen er “Genetic aspects of disease resistance in Atlantic Cod (Gadus morhua L.)”. Veilederne er dr. Jørgen Ødegård, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) ved NMBU, dr. Hans Magnus Gjøen, IHA/NMBU, dr. Hanne Marie Nielsen, Nofima og dr. Matthew Baranski, Nofima.
