I et innlegg på Nordeas og Sjømatrådets konferanse under AquaNor forklarte undertegnede hvorfor Marine Harvest ikke ønsker å videreføre avgifts- finansiert generisk markedsføring av norsk laks. Vårt argument er at generisk markedsføring bygger opp under oppfatningen av laks som et bulk produkt, og derfor reduserer effekten av differensiering og merkevarebygging fra aktørene i næringen. Dagens konsumenter etterspør mer bearbeidede produkter som møter deres behov for smakfulle, helsefremmende og tidseffektive måltider. Vi mener at denne utviklingen vil fortsette og at bransjen må tilpasse markedsføringen til den nye virkeligheten. I fremtidens marked vil innovasjon, produktutvikling og markedsføring måtte gå hånd i hånd, noe som krever at de som rår over produktet også må stå for markedsføringen.
Les også: – Vi må utvikle nye verktøy
Reaksjonen fra Sjømatrådet lot ikke vente på seg. Først hevdet administrerende direktør Terje Martinusen i IntraFish 19/8 at dette var «yesterdays news» og at selskapene har «mer enn nok midler til å drive merkevarebygging og markedsføring» uten at avgiften må kuttes. Bransjeansvarlig for laks og ørret fulgte opp med en kronikk i «kyst.no» 31/8 der han hevder at det ikke er et motsetningsforhold mellom generisk markedsføring og bedriftenes egne merker. Han kaller oppfatningen om en slik motsetning for en myte og mener den er like farlig som antibiotika myten.
En myte er karakterisert ved at den ikke er basert på vitenskap eller faktisk kunnskap. Vårt syn på generisk markedsføring er basert på forskning av seriøse forskningsinstitusjoner og egne erfaringer blant annet fra det franske markedet. Dette gjorde vi grundig rede for i vårt innspill til Nærings- og fiskeridepartementets evaluering av Sjømatrådet tidligere i år og også på det nevnte seminaret som både Martinusen og Stabell var tilstede på. Det er derfor svært beklagelig at Sjømatrådet karakteriserer dette som «myter» og «yesterdays news» istedenfor å diskutere problemstillingen på en seriøs og faglig måte.
Dessverre opplever vi at dette er karakteristisk for hvordan administrasjonen i Sjømatrådet forholder seg til kritikk fra bransjen. Holdningen er lite kundeorientert og oppfattes fra vår side som svært arrogant. Marine Harvest vil i 2015 bidra med nesten 70 millioner kroner til driften av Sjømatrådet. I løpet av de siste 10 årene er vårt bidrag til Sjømatrådet økt med nesten 50 millioner kroner per år. Vi er derfor den klart største bidragsyteren og står for over 20% av deres laksebudsjett. Jeg synes derfor ikke det er for mye forlangt at våre argumenter blir lyttet til og tatt med i en videre diskusjon rundt fremtiden til Sjømatrådet. Administrasjonen i Sjømatrådet er tydeligvis av en annen oppfatning.
