Svømte forbi Mandalselva i dag tidlig. Kommunevåpenet til Mandal er tre sølvblanke lakser på havblå bakgrunn, og elva hadde en gang hadde landets største laksefangster. Opp mot 100 tonn årlig sier gamle fangstrapporter.
Ved Svinør fikk jeg problemer. Jeg skulle inn til lunsj i en bukt med ålegress da jeg rota meg borti et ekkelt kloakkutslipp fra et hytteområde. Virret rundt i flere timer med et bind for øynene. Jeg hadde stoppet for å hvile ut da en tynn liten stemme spurte om alt var i orden. Jeg snudde meg rundt, men kunne ikke se noen.
”Her!” sa stemmen igjen, og nede mellom noen småstein så jeg den minste fisken jeg noen gang har sett. Jeg heter Tine sa hun. ”Jeg er miljøsjef her bukta”.
Hun var en ørliten glasskutling på noen få cm. Nesten helt usynlig og knapt nok hørbar.
”Ikke drømmejobben akkurat, men jeg turte ikke si nei til Jern-Erna”. Jern-Erna var en mannevond håbrann og sjef for hele kyststripa. Selv var Tine sjef for en hel bataljon med børstemark. De kostet bort alt sølet imponerende fort. Etter å ha pratet skit om laks og miljø både vel og lenge, vinket jeg farvel til Tine og børstegjengen.
Nå er 341 km er tilbakelagt og Lindesnes fyr blinker foran meg i nattemørket.
God natt til alle.
