For noen uker siden ga, Monterey Bay Aquarium Seafood Watch, uten tvil verdens mest innflytelsesrike kilde til bærekraftig sjømat, sitt høyeste godkjenningsstempel til tre selskaper som er omtrent så langt unna fiskeidyll som mulig. Den atlantiske laksen som anses «Best Choice» av Seafood Watch ble verken fanget eller tatt fra sjøen. Den levde sitt liv innendørs i et lager så langt inn i landet som Shepherdstown, West Virginia, skriver TIME.
I det siste har Seafood Watch nesten alltid anbefalt forbrukere å unngå oppdrettslaks. Men tre innendørsanlegg rundt om i verden har lyktes i å eliminere de vanlige bekymringer om fiskeoppdrett.
På disse oppdrettsanleggene er det ingen risiko for rømming eller parring med ville bestander. Det er ingen fare for fiskeavfall i det marine miljø. Det er en vesentlig redusert risiko for sykdom. Hver av disse anleggene resirkulerer mer enn 95 prosent av vannet sitt, og de bruker et mindre antall fôr fisk å dyrke sin laks enn tradisjonelle anlegg.
Det er andre grunner til å elske disse lager- eller tank-anleggene. Et av disse, Langsand Laks i Danmark, bruker vind og geotermisk energi til sine elektriske behov. Anlegget i West Virginia, drevet av The Freshwater Institute, vil bruke næringsladet fiskeavfall for å utvikle landbruk. Og British Columbia-anlegget KUTERRA, er spådd å bli en en viktig jobbskaper for Vancouver Island er Namgis-stamme.
Seafood Watch godkjenningsstempel kan være det største ennå for innendørs landbasert oppdrett, men det er ikke den første. I løpet av de siste årene har et økende antall tilhengere fra miljøorganisasjoner, ofte fiendtlig innstilte til havbruk, til bærekraft-opptatte kokker til marinbiologer snakket opp innendørs oppdrett.
Kritikerne sier de innendørsanleggene er lite mer enn laboratorieeksperimenter før de beviser sin økonomiske levedyktighet, og de peker på flere flopper – hvor den mest kjente er Local Ocean. New York-anlegget prydet forsiden av TIME i 2011 under overskriften «The Future of Fish», og skrøt av «nullutslipp», men røk brått i fjor etter å ha tilbragt hele sin fireårige eksistens i rødt, ifølge Seafood Source. Alf-Helge Aarskog, konsernsjef i Marine Harvest, verdens største lakseoppdretter, skal ha fortalt en norsk avis at oppdrett av laks på land var like tåpelig som å ale opp griser til sjøs og at fisk bør oppdrettes i sitt naturlige habitat.
Det er sikkert gode grunner for oppdrett av laks i havet. Innendørsoppdrettere må ta vare på så mange ting som naturen gir: Vanntemperatur, oksygeninnhold, pH-nivå, for ikke å nevne et fysisk miljø. Selv de mest evangeliske innendørsoppdrettere medgir at deres vei er mer teknologisk utfordrende og mer kostbar enn havbruk. En 2013 studie av The Freshwater Institute og den norske forskningsorganisasjonen SINTEF fant ut at en innendørs lakseoppdrett var mer enn tre ganger så dyrt i drift som en tradisjonelle sjømerder.
Likevel, til tross for høyere kostnader, flopper, og en industri klar til å gå i minus på nymotens ideer: Ingen skal se bort fra innendørs fiskeoppdrett.
Det har vært mange nye prosjekter annonsert i løpet av de siste to årene – fra lakseoppdrett i Kinas Gobi-ørken til en plan for å bygge verdens største innendørs lakseoppdrett i Skottland. Det er nå ni landbaserte oppdrettsanlegg som produserer mer enn 7.000 tonn laks årlig, ifølge Steve Summerfelt, som leder The Freshwater Institutes havbruksprogram. Det er også dusinvis av mindre prosjekter på vei opp, som et i en Hong Kong skyskraper og dette på et meieri i Wisconsin.
Det er noen overbevisende positive sider ved innendørs fiskeoppdrett, selv om din første bekymring er profitt. Fisken vokser raskere innendørs, sier talsmenn, og færre dør. Det er mindre behov, om noen, for vaksiner og antibiotika, og du kan redusere fôrkostnadene. Det er også andre fordeler, for eksempel ved bruk av fiskeavfallkompost for å dyrke grønnsaker eller generere elektrisitet, heter det i reportasjen i TIME.
