Han var mer enn fashionably late, da han ankom Grieghallen tirsdag ettermiddag. Anledningen var at Bergen Næringsråd og Nordea trommet sammen seminaret «Manifestasjon». Aarebrot, som for fem dager siden unnagjorde andre verdenskrig på 200 minutter, skulle denne gang dra gjennom Bergens tusenårige næringshistorie på en halvtime.
Utgangspunktet for næringsvirksomheten var fisk, båret på skip ut i verden – til og med før Bergen var etablert som by. Blikket har alltid vært rettet mot havet.
Hansastaden
– Kong Sverre tordnet mot tyske handelsmenn allerede før hanseatene, startet Aarebrot. – De kom inn etter at Svartedauen, naturligvis, hadde kommet til Bergen. Den hanseatiske liga steg frem i en periode der de nordiske kongehusene var svake, fortalte han.
Handelsunionen hadde sitt utspring i nåværende Nord-Tyskland, og bygget seg opp til å bli en nord-europeisk maktfaktor som varte i flere hundre år. Merkene er fortsatt mange, både på Bryggen og på ølflaskene til byens bryggeri.
– Det bergenske hanseatiske monopol ble innført med tvang. De hanseatiske privilegier ble styrt av bergenske kjøpmenn, som fremdeles styrer denne byen, sa han med referanse til nordtyske navn som Rieber, Friele, Mowinckel, Grieg og Westfahl-Larsen.
Nordlandene
På eksportsiden var ett produkt sentralt: «Tørrfisken fra Nordlandene», forteller universitetsprofessoren.
– Bergenserne hadde vett nok til å forgjelde nordlendingene så de ikke turde å ikke handle med oss. Spesialprodukt som klippfisk gikk etterhvert fra Kristiansund, mens Lofotfisket gikk fra Bergen. Dette gir oppveksten av den norske skipsfarten, som ikke finner seg i det bergenske monopolet. Mens fisken forblir viktig, mister Bergen sin betydning som skipsfartsmonopol.
Trelast utvikler seg nå som en viktig gren av næringslivet – ikke bare i Bergen, men over store deler av Sør-Norge. Mye tømmer går til byggingen av Amsterdam, på trepilarer i myrområder.
Bank
– Hele Amsterdam er bygget på langsomtvoksende vestlandsk malmeik. Trelasthandel ble veldig stort. I retur delte nederlenderne kjølskipsteknologi med nordmennene.
– Peter den Store bygget også sin hovedstad på en sump, sier han og viser til St. Petersburg som også er konstruert på et fundament av tømmer. – Den første bankvirksomhet, i forbindelse med handel, finner også sted i Bergen, legger han til.
– Vi skapte lyngheiene på Vestlandet, som naturvernerne er så opptatt av å bevare, sier han og smiler skjevt.
Omstilling
Omstilling er et begrep som er blitt mye brukt både av regjeringens medlemmer og andre i forbindelse med det siste årets oljeprissjokk. Her drar Aarebrot en historisk parallell.
– I 1790-årene er det omstilling. Hovedsteder som Paris og London bygges ut uten behov for tømmer. Tømmerprisene faller, og det er mer dramatisk enn oljeprisfallet i år. Hva gjorde bergenserne? De så seg rundt og spurte – hva er det vi har? På Katedralskolen går Lyder Sagen, og han etablerer Det Nyttige selskap, som etablerer biblioteket og Harmonien, Europas nest eldste filharmoniorkester, samt nye utdannelsesinstitusjoner. Krav om handelshøyskole kommer før kravet om universitet i Bergen.
Tillit
– Skipsmeglertradisjonen har overlevd bankenes utflytning til Aker Brygge. Den er vel så viktig som skipsnæringen, mener Aarebrot.
– Vi er store i kjeften, vi bergensere, men vi er ganske gode på å skape tillit. Han som lover noe er han som megler certepartiet. Tillitsbransjen står sterkt i Bergen.
– Selve kjærligheten til stedet har stor markedsverdi, så gjenstår det å se om en kan utnytte kapitalverdien av kjærligheten, avsluttet Aarebrot, og mottok trampeklapp fra byens næringsinteresser i Grieghallen.
