Tilbudet er greit, men i år er det etterspørselen som bestemmer

Kampen om handlekurven og plassen på tallerkenen kan bli viktigere enn smolt-yield i år.

Det skorter ikke på analysekapasitet for tilbudssiden av laks. Foruten de store oppdretternes egne analytikere, sørger Kontali Analyse og en lang rekke meglerhus for å holde markedsaktørene løpende orientert om en hver endring i smoltutsett, tilvekst, svinn, lus, sjøtemperaturer, fôrsalg og superior-andeler. I alle lakseproduserende land.

Etterspørselssiden har over tid vært noe mer uklar. Den har vært et lappeteppe av en lang rekke variabler, herunder valutasvingninger, rentenivå, inflasjon, markedsagang, kjøpekraft, mat- og sunnhetstrender.

Nå, et godt stykke inn i mars måned, kan en allerede fastslå at de som vil analysere årets laksemarked i større grad bør finstudere utviklingen i etterspørselen enn tilbudet.

Hyperaktive
Slaget i 2026 står ikke om utbudet av laks er konstant, eller øker med en eller to prosent. Noen markant økning eller nedgang ligger ikke i kortene i år.

Slaget står på etterspørselssiden.

USAs hyperaktive president Donald Trump har lenge turnert verdensmarkedet med sine mer eller mindre lovlige tollsatser. Som president med noe som ligner stadig mer diktatorisk makt for et marked som sluker unna om lag en fjerdedel av all verdens laks, er markedsadgang her viktig å følge med på.

Trumps tilsynelatende urokkelige tro på en global straffetolls fortreffelighet har da også svekket dollarens verdi ganske markant det siste året.

Dollar er verdens viktigste valuta, ikke minst i laksemarkedet. Foruten som oppgjør for laks i det amerikanske markedet, brukes dollar i laksehandel i mesteparten av Asia, unntatt Japan.

Trump var knapt nok ferdig å krangle med USAs høyesterett om lovligheten av tollsatsene før han gjorde sitt neste trekk: Luftkrig mot Iran. Mål? Regimeskifte fra luften.

Etter en ukes krigføring røk oljeprisen over 100 dollar fatet.

Så skal vi heller ikke glemme hans raid mot Venezuela og pågående forhandlinger om et “friendly take-over” av Cuba.

Kjøpekraft
Olje er verdens viktigste råvare. Ikke bare i diesel for brønnbåter og flybensin for interkontinentale flygninger. En lang rekke andre råvarer er i stor grad derivater av oljeprisen.

En storkrig i Midtøsten kan pumpe opp inflasjon, valutakurser og rentenivåer, og slår rett inn på kjøpekraft og BNP-vekst. Derfor er det avgjørende å drive med kvalifisert gjetning om hvor lenge lenge krigen i Midtøsten varer – og dermed – hvor lenge energiprisene forblir uvanlig høye.

Med påfølgende svekket kjøpekraft kan innholdet i folks handlekurv snart bli endret. Mange husholdninger vil trolig se seg om etter billigere proteinkilder enn laks.

Hvor sensitive er sluttkundene for et hopp i inflasjonen generelt og lakseprisen spesielt? I hvilken grad vil en se substitusjon og rotasjon fra laks til kylling, kjøttdeig, seibiff eller fiskepudding?

Laks har lenge vært et eksklusivt produkt, og dette er fortsatt i høyeste grad tilfelle i oversjøiske markeder som er avhengige av flybårne forsyninger. Men laksens plass på matfatet/tallerkenen synes ikke akkurat nå å være like selvsagt som den var før luftkrigen startet i Midtøsten.