Nylig gikk Havforskningsinstituttet ut i riksmedia og advarte mot miljøgifter i laks. Ganske skremmende lesning; et nytt giftstoff fra notimpregnering har blitt funnet i fisken. Saken ble plukket opp av iLaks og lagt ut på HI sine egne websider. Det som ikke kommer frem i artikkelen, er at studiet var kjøpt og betalt av Norges største leverandør av kobberimpregnering, som i tur er støttet av Europas største produsent av kobberoksid. Altså en konkurrent til dette virkestoffet.
Havforskningsinstituttet er satt til å løse noen svært viktige samfunnsoppdrag, som blant annet danner grunnlag for offentlig forvaltning, for eksempel med bidrag til trafikklyssystemet. Det er derfor helt avgjørende at deres integritet og tillit aldri kan trekkes i tvil. Forskningen deres må være upartisk, og en slik institusjon må være ekstra nøye med at kommentarer og uttalelser de gir i det offentlige rom ikke er spekulative eller sensasjonelle.
La meg si litt mer om akkurat dette studiet som var bakgrunnen for artikkelen om miljøgift. Jeg har ingen forutsetninger for å mene noe om selve gjennomføringen av forsøket. Noen fisk fikk svømme i kar som hadde impregnert not. Etter noe tid kunne HI måle små mengder virkestoff i fiskefileten. Hovedkonklusjonen fra forsøket har jeg heller ingen ting å si på. Denne bekrefter bare det som ble påvist i forsøk allerede i 2017; at fisk som svømmer nær impregnerte nøter får spor av virkestoffene i seg. Dette ble risikovurdert av Miljødirektoratet, som konkluderte med følgende: “…et barn på 15 kg måtte konsumere 973 kg og en voksen 3891 kg fisk per dag for å overskride grenseverdien. Derfor forventes det ingen risiko for forbrukere fra konsum av fisk forurenset med Tralopyril” (min oversettelse fra engelsk).
HI rapporter at de har målt konsentrasjoner på ~0.3 nanogram per gram, som for øvrig er under halvparten av hva Miljødirektoratet baserte sin vurdering på. HI presenterer dette som en alarmerende nyhet, uten å sette verdiene i kontekst eller si noe om de utgjør en fare for noen. Forskeren fra HI mener vilkårene for godkjenning av virkestoffet med dette ikke oppfylt. Saken er imidlertid kartlagt gjennom tidligere forskning og vurderinger som er offentlig tilgjengelig, og disse har dannet grunnlag for godkjenningen.
I Dagens Næringsliv siteres forskeren videre på at virkestoffet har blitt godkjent og solgt uten at det er etablert grenseverdier for hva som kan aksepteres. Det er sikkert mange ulike grenser avhengig hvilket regelverk man jobber med, men for oss som jobber med biocider er det strenge grenser å forholde seg til. Blant annet er det fastsatt grenser for hva som aksepteres i miljøet (PNEC), hva som er akseptabel eksponering (AEL) og hva som er akseptabelt i fiskefilet (ADI). Grensene har store sikkerhetsmarginer og er bestemt av EU.
Til slutt spekulerer forskeren fra HI om virkestoffet kan være skadelig for laksens gjeller, at det ødelegger energiproduksjonen og er dødelig for laksen. Deres eget forsøk viste imidlertid at virkestoffet ikke hadde negativ påvirkning på fisken, og det var ikke statistisk relevante forskjeller i tilvekst. Tidligere forsøk har vist det samme, i tillegg har vi hundrevis av anekdotiske bevis fra oppdrettere som har forsøkt driftsformer både med og uten impregnering; Hverken gjellehelsen eller appetitten pleier å bli bedre av å kjøre uten groebeskyttelse, heller tvert imot. Det sagt, i veldig høye doser kan impregnering være giftig for fisk. Dette er også tidligere kartlagt gjennom egne studier, og produktene blir designet med store sikkerhetsmarginer.
Jeg tror vi alle ønsker oss en tryggere hverdag med godt dokumenterte produkter. Å produsere sunn mat er høyverdig, men det lar seg vanskelig gjøre uten noe bruk av kjemikalier. Å forebygge groe på oppdrettsanlegg er veldig viktig, både fordi fiskevelferden kan bli påvirket av groen, den utgjør en risiko for biosikkerhet, og fremmede arter kan bli spredd utilsiktet. Da trenger vi en verktøykasse med alle de virkestoffene som er tilgjengelig. EU sitt biocidregelverk er regnet som et av verdens strengeste. Da må vi kunne stole på at disse er trygge å bruke til det de er beregnet for. Vi ønsker ny kunnskap velkommen, og jeg vil oppfordre Havforskningsinstituttet og alle andre til dialog om dette.