– Vi må se på lokalitetsstrukturen, sier Mowi-topp Ivan Vindheim. Om han hadde tatt over som fiskeriminister, ville Havbruksmeldingen ha ligget tynt an.
– Det er interessant at vi snakker om vekst. Akkurat nå tenker jeg at det kan bli en kamp å fortsette å gjøre det vi gjør i dette landet, sier Vindheim.
Mowi-sjefen er på NASF-konferansen i Bergen, og deler scenen med sine største konkurrenter: SalMar, Lerøy og Cermaq.
Pareto Securities-analytiker Henrik Longva Knutsen er moderator. Han setter blikket i Vindheim, og spør: – Om du ble fiskeriminister, hvordan ville du ha regulert denne næringen?
Lavthengende frukt
– Om du gir meg jobben, tar jeg den. Umiddelbart, sier Vindheim.
Han humrer litt av spørsmålet. Men fra spøk til alvor:
– Jeg ville nok først ha skrotet Havbruksmeldingen. Jeg tror det er feil vei å gå, fortsetter Vindheim.
– De fleste problemene gjelder cirka 20 prosent av lokalitetene, sier Ivan Vindheim. Foto: Tina Totland Jenssen– Vi må se på lokalitetsstrukturen. Så om jeg hadde fått den rollen, ville jeg først ha skrotet Havbruksmeldingen. Deretter ville jeg ha gjort et godt stykke arbeid med lokalitetsstrukturen. Det er lavthengende frukt.
Fakta
- Regulere påvirkning fra lakselus med et kvotesystem, med omsettelige kvoter for utslipp av lakseluslarver. Samlet kvotenivå vil settes ut ifra naturens tåleevne.
- Utrede en avgift på utslipp av lakseluslarver.
- En avgift på tapt fisk for å øke insentivene til å ivareta fiskehelse- og velferd, og forebygge rømming. Det foreslås at avgiften settes lavt i starten, for så eventuelt å økes etter hvert.
- En teknologinøytral ordning der aktørene selv velger løsninger for å oppfylle kravene.
- Konvertere dagens akvakulturtillatelser til én tillatelse per lokalitet. Der nye tillatelser tildeles etter auksjon.
- Skrote mengdebegrensning (MTB - maks tillatt biomasse) på selskapsnivå.
- Regjeringens mål er å få ned laksedødeligheten til fem prosent (de siste årene har den ligget på 14-16 prosent).
– Helt uoppnåelig
I fjor sommer vokste Cermaq betydelig som selskap, da de kjøpte Grieg Seafoods virksomheter i Finnmark og Canada (British Columbia og Newfoundland) for 10,2 milliarder kroner. Cermaq opererer i nord – regionen der myndighetene ser størst potensiale for vekst i oppdrettsnæringen. Konsernsjef Steven Rafferty er imidlertid ikke fan av forslagene i Havbruksmeldingen, han heller.
– Fem prosent dødelighet er helt uoppnåelig. Jeg forstår hvorfor myndighetene ønsker å oppnå dette målet, men det er ingen konsultasjon med næringen her. De bør være rundt bordet med oss, og høre fra oss hva som er mulig, sier han.
– Havbruksmeldingen burde rives opp og omgjøres, sier Cermaq-sjef Steven Rafferty under NASF-konferansen. Foto: Tina Totland Jenssen– Vi ser ikke at den nye Havbruksmeldingen vil tjene næringens behov, sier Rafferty.
Han vil ha flere gulrøtter og individuelle insentiver.
– Det bør være mer lokalitetsspesifikt, med belønning for god praksis. Selskaper som ikke driver bra, bør ikke belønnes. Trafikklysene gir ikke et individuelt insentiv for selskaper til å gjøre det bedre. Det burde være noen form for belønning for god drift, gjentar han.
Les også: SalMars strategidirektør om lusekvoter: – «Big no»
– Viktig at næringen engasjerer seg
Ivan Vindheim oppfordrer hele næringen til å engasjere seg i det kommende rammeverket for laksenæringen. Han stiller seg tvilende til myndighetenes kunnskapsnivå om hva som må til.
– Det er viktig at næringen engasjerer seg i reguleringene. Mindre oppdrettere blir gjerne også nødt til å komme mer på banen her. For jeg lover deg, at om forslagene i Havbruksmeldingen blir til lover.. Til slutt sitter vi kanskje igjen med tre – beklager, fire – selskaper i denne næringen, sier Vindheim.
– I dyrevelferdsmeldingen satte vi en konkret målsetting om å få dødeligheten ned mot fem prosent. Vi følger nå opp med å innføre en avgift på tapt fisk. Vi vil sette avgiften lavt i starten, og eventuelt øke den etter hvert. Målet er at fiskevelferden blir så god at de fleste slipper å betale avgiften, sa fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i forbindelse med fremleggelsen av Havbruksmeldingen. Foto: Sofie Dege Dimmen / NFDSjefen for verdens største lakseoppdrettsselskap legger til at han elsker å konkurrere.
– Men for å konkurrere trenger vi konkurrenter, sier han.
Diplomatisk Lerøy-sjef
Henning Beltestad, konsernsjef i Lerøy, har på sin side en mildere retorikk når han snakker om myndighetene og Havbruksmeldingen.
– Det beste vi kan gjøre er å komme nærmere politikerne. Få dem «on the same page», sier han.
– Og så må vi kommunisere bedre. For det er mange misforståelser der ute. Der må vi også se innover, og erkjenne at vi ikke er gode nok. Hovedfokuset vårt bør være å snakke om hva vi gjør, og være åpne. For det næringen gjør er veldig bra. Det er en fantastisk, bærekraftig produksjon. Men vi er ikke gode nok til å formidle det ut, sier Beltestad fra scenen.
– Vi må se på forbedringer i forhold til hvor vi er. Hvordan skal vi oppnå våre mål? I denne regionen er det klart at det er vanskelig. Det er en rød sone, sier Henning Beltestad under NASF-konferansen i Bergen. Her med Steven Rafferty. Foto: Tina Totland JenssenBeltestad innrømmer like fullt at han hadde satt pris på et klapp på skulderen.
– Faktum er at ny teknologi reduserer avlusingsbehovet med 60 prosent. Dødeligheten går ned. Kvaliteten går opp. Vi gjør dette uten insentiver. Men det hadde vært bra å noen ganger også få et..
Lerøy-toppen klapper moderatoren på skulderen.
– Alle aktører i denne regionen burde virkelig få det, for den jobben de gjør hver dag med å ta vare på laksen. Men det får vi ikke, sier han.
Les også: Lerøy: – Dypdrift reduserer behandlingene med 60 prosent
