Tidligere Umoe-direktør sentral i Senterpartiets snuoperasjon om lakseskatt

Juristen Erlend Grimstad er finansminister Tryge Slagsvold Vedums høyre hånd i spørsmålet om grunnrenteskatt for havbruk.

Svaret fra medlemmene som deltok på landsmøtet i Senterpartiet var glassklart:

– På landsmøtet vedtok vi et næringspolitisk dokument der Senterpartiet avviser enhver form for grunnrentebeskatning på fiskeri og havbruk. Klarere går det ikke an å si det, uttalte næringspolitisk talsperson Geir Pollestad.

Våren 2019 var Senterpartiet tydelig i sin motstand mot grunnrenteskatt for havbruk. En beskjeden produksjonsavgift var heller å foretrekke.

– Når vi snakker om produksjonsavgift, snakker vi om millioner med bidrag fra næringen. Når regjeringen snakker om grunnrenteskatt, snakker man om milliarder, fortsatte Pollestad.

Endret
I partiledelsen har denne oppfatningen endret seg fundamentalt på tre år. Fortsatt er det betydelig motstand mot grunnrenteskatt i partiet, ikke minst blant partiets mange kystordførere, men flere sentrale tillitsvalgte har snudd. Disse har sammen gitt et flertall for en massiv økning i beskatningen av oppdrettselskapene.

Erlend Grimstad (54) er utdannet jurist. Han er en av fem statssekretærer som jobber med statsråd Trygve Slagsvold Vedum i Finansdepartementet. Velplasserte kilder iLaks har snakket med fremholder Grimstad som svært sentral i Finansdepartementets arbeid med grunnrenteskatt for havbruk.

Han har gode forutsetninger om å uttale seg om denne type skattlegging.

Arkitekten
Fra 2000 til 2008 var Erlend Grimstad konserndirektør i Umoe, industrikonsernet til Jens Ulltveit-Moe. Jens Ulltveit-Moe er gift med økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, som var arktitekten bak Havbruksskatteutvalgets NOU om grunnrenteskatt for havbruk i 2019.

Karen Helene Ulltveit-Moe har også for lengst tatt på seg rollen som en talsperson for økt beskatning av oppdrettsnæringen:

– Det handler om at når næringslivet i Norge får bruke ressurser som tilhører fellesskapet, så er det fint, men de skal dele av den store avkastningen som det gir med fellesskapet, sier hun til DN.

Da regjeringen først la frem skatteforslaget i slutten av september, beskrev Ulltveit-Moe det som «supert».

– Hvor nær er Erlend Grimstad sin relasjon til ekteparet Ulltveit-Moe? Og hvor sentral har Grimstad vært for å snu Sp-ledelsens syn på grunnrenteskatt?

– Grimstad gjør en god jobb som statssekretær. Sammen med resten av laget vårt i regjeringen og noen av de flinkeste fagfolkene i Norge, er det gjort en grundig jobb for å jobbe fram dette forslaget. Det at han jobbet i samme selskap som Jens Ulltveit-Moe for mange år siden, og lenge før utredningen om lakseskatt ble startet, har ingen sammenheng med den politiske debatten som pågår nå. Koblingen fremstår i beste fall som konspiratorisk, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum til iLaks.

Tradisjon
– I Norge har vi en lang og stolt tradisjon med at forvaltning av naturressursene skal være i offentlig eie og at verdiene som skapes skal komme fellesskapet til gode. Dette er også en stolt tradisjon i Senterpartiet. Denne tankegangen ligger til grunn for politikken som føres på vannkraft og på norsk sokkel. De store verdiene som har blitt skapt der har gitt inntekter til felleskapet. Dette har gjort at vi kan gi gode velferdstilbud til folk i hele landet. Denne linjen la også Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Hurdalsplattformen, hvor vi skriver at vi vil:

«Sikre lokalsamfunn innflytelse over egne naturressurser som stilles til rådighet for verdiskaping, og at lokalsamfunn og fellesskapet får en rettferdig del av verdiene som skapes.»

– Dårlig forslag
Vedum mener denne høstens skatteforslag er bedre enn det som Solberg-regjeringen la frem – og som altså var utredet av Karen Helene Ulltveit-Moe.

– At kommunene, lokalsamfunnene og felleskapet sitter igjen med en større del av overskuddet som skapes i en svært lønnsom oppdrettsnæring mener vi er helt riktig, og det er god Senterparti-politikk, sier han.

– Forslaget fra Høyre i 2019 var et dårlig forslag fordi det ikke sikret at pengene kommer tilbake til lokalsamfunnene. I det forslaget var det heller ikke lagt opp til et bunnfradrag. Vi mener det er viktig at de aller minste skjermes for å bidra til mangfold i næringen langs kysten, derfor er bunnfradraget en viktig del av vårt forslag, understreker Vedum.