Tidligere laksekremmer gjør comeback: – Det er kjøpers marked

Nyheter
2257

Marius Brattli kjenner lukten av sagmugg.

Open Water heter eksportselskapet som skal starte å handle laks denne uken.

– I første omgang satser vi på å snu 2-3 biler i uken. Målet på sikt er 5-6 biler. Markedet er  primært i Sør-Europa, sier den spansktalende 37-åringen fra Tromsdalen.

Han har bodd i Bergen i en årrekke, og arbeidet som selger i eksportselskaper som Lerøy Alfheim og Seaborn.

Erfaring
– Etter tre år i Seaborn ble jeg headhuntet til et tysk firma. Jeg jobbet som innkjøpssjef for dem. Det var dødsgøy, vi handlet 20 biler i uken, sier han engasjert.

Den tyske arbeidsgiveren var PTC, Product Trade Center. Haken var at selskapet gikk konkurs ett år seinere.

– Hadde jeg visst at de skulle gå konkurs, ville jeg aldri sluttet i Seaborn. Men jeg angrer ikke på det, det var litt av en opplevelse. Det var en veldig bra erfaring. Jeg kom på andre siden av bordet, som innkjøper, og ble kjent med mange av dem som selger fisk i Norge.

Etter PTC hadde Marius Brattli to valg; enten få seg en ny jobb i næringen eller starte for seg selv. Han valgte det siste, og startet konsulentselskapet Fishbuyers.

Trigger
– Å være konsulent var helt greit og kjekt. Jeg var med på alt fra oppstartsprosjekter til å selge et fryselager, men jeg hadde lyst til å gå tilbake til trading. Day to day sharking. Det synes jeg er jævlig artig. Det trigger meg. Jeg liker dynamikken. Jeg har tro på den daglige kontakten mellom kjøper og selger. Lakseverden er ikke så stor.

Samtidig er han ydmyk for oppgaven han nå står foran.

– Absolutt alle vet at det er steintøft å starte opp. Det er langt i fra alle som heier på deg direkte, og det er for såvidt greit nok. Men jeg føler ikke at jeg trenger spisse albuer for å klare det. En kan være vennlig, hyggelig og grei og prate med alle og likevel lykkes. Jeg tror det er nøkkelen for meg.

Brattli har ståltro på produktet han skal handle, laksen.

Kjøpers marked
– Akkurat nå er det kjøpers marked. Men når turismen starter opp igjen, vi må ha mat, folk blir sunnere og mer opptatt av hva vi spiser. Og både du og jeg vet at omdømmet til norsk laks er noe annet ute i verden enn her hjemme.

Nå, og en stund fremover, vil Brattli kjøpe og selge fisken alene, men han er i prosess med å få inn en person til å ta seg av salget.

– Vi satser på en long term relation, ikke for korttids vinnings skyld. Mot store kunder i Spania, Italia og Portugal. Og så har vi en plan om å etablere oss i Afrika. Nigeria, Kenya kan være interessant.

– Har du faste avtaler på kjøper og salg?

– Enn så lenge ikke, men vi har klare indikasjoner på det. Vi har lyst til å lykkes sammen med oppdrettere, sier han og tenker da særlig på mindre og mellomstore aktører.

Investorer
– Vekst i seg selv er ikke et mål. Det er ikke derfor vi er inne i dette. Vi er her for å etablere arbeidsplasser – for oss selv og forhåpentligvis for andre, fortsetter han.

Et knippe utenlandske investorer har gått inn med «et lite beløp» i eksportfirmaet.

– Er det industrielle eller finansielle investorer?

– Finansielle – eller en kombo faktisk. Det er rett og slett en gruppe som kommer fra ulike bransjer. De har lyst på avkastning på sikt. De er silent partners, de skal ikke være med i daglig drift. Skal en starte opp, må en enten låne penger eller hente inn investorer, sier han og legger til at investorene ikke har noe med PTC å gjøre.  

– Enn så lenge eier jeg 100 prosent. Vi er ikke 2.000 prosent enige. Jeg kommer nok til å eie noen prosent, sier Brattli.

– Det har ikke manglet interesse. Folk vil inn i laks. Selvfølgelig; folk vil helst inn i oppdrett, men det er ikke så lett, humrer han, og legger til: – Da får en kjøpe aksjer i Mowi.