Da det gjeldstunge pelagiske fiskeriselskapet Austevoll Seafood, midt under den verste finanskrisen, kjøpte opp aksjemajoriteten i verdens nest største lakseoppdretter, var dette ikke bare en risikabel transaksjon. Det har også gitt en eventyrlig gevinst.
Rapidity is the essence of war.
Sun Tzu
Det var på seinhøsten 2008. Verdens børser var i fritt fall. Lehman Brothers hadde gått over ende. USAs president George W. Bush måtte ut og garantere for bankinnskudd for å stoppe et bank run. Oslo Børs ble halvert i verdi på kort tid. Det var flere selgere enn kjøpere av aksjer. Lakseoppdretteren Lerøy var blant de mange aksjene som hadde fått pryl, og kursen hadde falt helt ned til 40 kroner.
Det hadde vært et tungt år. Lakseprisen lå på 24 kroner. Men det var ikke helsvart – sett fra et norsk oppdrettsperspektiv. Fra hovedutfordrer Chile tikket det inn rapporter om at ILA-krisen kunne være atskillig verre enn det noen tidligere hadde sett for seg. Det ble snakket om et fall på 70-80 prosent i oppdrettsproduksjonen. Det kunne bety fremtidig tilbudsknapphet og en prisrekyl.
Brødrene Helge og Ole Rasmus Møgster styrte Austevoll Seafood, og hadde et omfattende fiskeriengasjement i Chile. De var godt informert om forholdene i landets oppdrettsindustri. Et selskap som Lerøy, som ikke produserte ett kilo laks i Chile, lå godt an til å profittere på en sykdomskrise.
Tiden var moden. Lerøy-familien kontrollerte kun 22 prosent av Lerøy Seafood Group. Uten en hvit ridder var det krevende å stoppe Austevoll Seafood som allerede eide 26 prosent de utestående aksjene i bergensselskapet. Veien lå vidåpen. Møgsterbrødrene ordnet seg finansiering og beredet grunnen for et fiendtlig oppkjøp.
Budet på 59 kroner per aksje, godt over børskurs, skulle vise seg å holde helt inn. Austevoll Seafood fikk hånd om flere aksjer enn de kunne håpe på, tok kontroll, og konsernsjef og storaksjonær Ole-Eirik Lerøy måtte kaste kortene.
Men faren var ikke over. Austevoll var nå søkklastet med gjeld. Det var utlånsstopp hos bankene og en internasjonal bankkrise truet med å skylle innover Norge. Før fremleggelsen av resultatet for tredje kvartal i november, måtte daværende styreleder (nå avdøde) Ole Rasmus Møgster gå frem og påpeke at selskapet hadde finansiering på plass hos DnB og hadde kontroll på gjelden. Ikke alle de oppmøtte under presentasjonen på Hotel Continental var like overbeviste om akkurat det.
Et lånefinansiert milliardoppkjøp akkurat nå var utvilsomt et dristig foretak. Men var det for dristig?
I løpet av få måneder skulle det vise seg at Chile-analysen holdt stikk. Våren 2009 passerte lakseprisen 40 kroner kiloet. De følgende tre år ble preget av tilbudsknapphet og spotpriser en måtte 15 år tilbake i tid for å finne maken til. Etter en prisnedtur i deler av 2011 og 2012, har utviklingen deretter vært at etterspørselen stiger raskere enn enn tilbudet av laks.
I dag legger Austevoll Seafood frem resultatet for første kvartal. Igjen er det dominert av Lerøys resultater. Inntjeningen i kjerneområdet pelagisk fisk er mager, og helt i skyggen av laksen. Av konsernets driftsresultat på 608 millioner kroner, kommer hele 550 millioner kroner fra Lerøy. Holder en borte Lerøys resultat, er Austevolls inntjening knapt nok til å dekke gjeldsrentene.
Men det er det ingen som lar seg bekymre av idag. Feite cashutbytter fra Lerøy har slanket Austevolls gjeld. Nå sitter Møgsterfamilien trygt i førersetet.
