Thommessen-partner om Havbruksmeldingen: – En sveitserost

Advokatfirmaets havbruksmann ser på meldingen som et startskudd for en masse nye vurderinger og utredninger.

– Nå har man ventet på denne meldingen i tre og et halvt år. Departementet har gitt inntrykk for at denne skulle fikse på alt, men den er egentlig et startskudd for masse nye vurderinger og utredninger, og forslag som er vanskelige å ta stilling til, sier Mons Alfred Paulsen, ansvarlig for fiskeri- og havbruk hos advokatfirmaet Thommessen.

Han er på plass på Grand i Bergen for å diskutere den etterlengtede Havbruksmeldingen. Meldingen ble presentert like før påske av fiskeri- og havministeren, og skal behandles av Stortinget i juni.

Kritisk til MTB-skroting
Blant hovedpunktene i Havbruksmeldingen er forslaget om å skifte ut dagens regulering av lakseluspåvirkning, altså trafikklysordningen, med lusekvoter, og å fjerne mengdebegrensning (selskaps-MTB/tillatelses-MTB) fra akvakulturtillatelsene. Regjeringen vil også innføre en avgift på tapt fisk – det vil si rømt eller død fisk.

Paulsen stiller seg kritisk til flere sider ved meldingen. Han mener særlig at forslaget med å fjerne tillatelses-MTB er en “klamp om foten”.

– Å ta vekk tillatelses-MTB skaper en veldig usikkerhet. Det er mye det er behov å få klarhet i. Det hadde vært mye enklere om dette med å fjerne tillatelses-MTB ikke var en del av det, sier han til iLaks.

– Hva man skal få i stedet, har de ikke sagt en “damn shit” om. De sier at man skal få noe annet, men ingen sier hva. Da synes jeg det er litt uforsvarlig å sette strek over dagens system.

– Ikke beslutningsmodent
Flere har uttrykt bekymring for hva konsekvensene kan bli om tillatelses-MTB fjernes. Blant andre Krister Hoaas i Sjømat Norge, som mener at grepet vil rokke ved selve pris- og verdsettelsen på oppdrettsselskapene. Ifølge Paulsen kan det, fra et juridisk standpunkt, være problematisk at næringen ikke vet hva de får tilbake i stedet for selskaps-MTB.

– For å si det forsiktig, sier han.

Les også: Reaksjoner om Havbruksmeldingen: – Dette er en radikal omlegging

– Konsekvensene av å gjøre dette er oppe i luften. Dette må utredes nærmere, før man tar standpunkt til at dette skal settes strek over. Det er ikke i nærheten av å være beslutningsmodent. Her har utredningene stoppet før de egentlig begynte, er vel konklusjonen på dette punktet. Det er viktig å spørre seg om det er nødvendig, fornuftig og lovlig å i realiteten fjerne akvakulturtillatelsene for å innføre lusekvoter, fortsetter advokaten.

Paulsen viser til at Fiskeridirektoratet heller ikke ser det som et hinder at en lusekvoteordning kan etableres parallelt med dagens forvaltningssystem, med akvakulturtillatelser og MTB som produksjonsbegrensning.

– Forenklet og mangelfullt utredet forslag
– Jeg mener departementet har levert et forenklet og mangelfullt utredet forslag, fordi de igjen har hatt dårlig tid. Eller fått dårlig tid. Eller satt seg i en situasjon der de har fått dårlig tid. De har brukt tre og et halvt år, og kunne kanskje ha vært mer på ballen tidligere, sier Paulsen.

Han tror det vil være i overkant optimistisk å håpe på en implementering av Havbruksmeldingen før tidligst i 2027. Som nevnt skal meldingen behandles i Stortinget i juni. Deretter er det valgkamp, og den valgte regjeringen må behandle lov-proposisjoner. Så må disse lov-proposisjonene igjen gjennom Stortinget.

– Nå vil dette ta tid. Om den revolusjonære løsningen som foreslås blir valgt, vil det ta enda lengre tid, sier Paulsen.

Samtidig som han kritiserer regjeringen for deres tidsbruk med å få levert meldingen, er Paulsen skeptisk til at resten av Stortingspartiene må finne ut hva de mener om meldingen innen juni.

– Vi er alle enige om at det haster å få gjort noe. Men hastverk er, som ellers, en dårlig idé. Og jo viktigere beslutningene er, jo dårligere idé er det, sier Paulsen.

Miljøfleks tatt av bordet?
Fra scenen på Grand uttalte Paulsen at Havbruksmeldingen setter en strek over at det kan komme en miljøfleksibilitetsordning for næringen. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) har på sin side kalt meldingen for en “miljøfleksordning i bredt”, da både lav- og nullutslipp skal kunne betale seg i økt produksjon når MTB-regimet forsvinner.

– Det gjør jo det, den er tatt av bordet. Det eneste vi ser antydning til, er at det kan komme som en overgangsordning i de røde områdene frem til det nye systemet er på plass. Forslaget om nullutslipp fra desember 2024 ser ut til å være i live, når de skriver at det kan være en overgangsordning. Det er et tegn på at man kan få noe som ligner, utdyper Paulsen til iLaks.

Les også: Fiskeri- og havministeren: – Dette er egentlig en miljøfleksordning i bredt