Smeltet isvann, ispedd fiskeblod, som renner av laksetrailere. På landeveier, om bord i ferger og på parkeringsplasser. Det har lenge vært gjenstand for mye negativ medieoppmerksomhet.
Både de store oppdretterne og emballasjeprodusentene har lenge slitt med å finne en akseptabel løsning – som både tar hensyn til fiskekvalitet, miljøbelastning, omdømme og muligheter for resirkulering.
Nå er løsningen kommet i form av en noe endret design, primært i bunnen av fiskekassene.
– Tette kasser-prosjektet ble startet i 2023 sammen med Vartdal Plast. Vi har testet på fabrikkene våre rundt om i Europa, forteller prosjektleder Marius Monsen til iLaks.
Florø-karen, som til daglig arbeidet ved Mowis hovedkontor i Sandviken i Bergen, har denne dagen tatt turen til slakteriet på Jøsnøya på Hitra.
Les også: Derfor bruker Mowi bløggebåter ved slakteriet på Jøsnøya
Miljø
– Styrken i kassen har vært en utfordring, medgir Monsen, og legger til at løsningen har blitt tatt i bruk av to av Mowis fire pakkerier, Eggesbønes og Ryfisk, siden mai ifjor. Nå følger Jøsnøya.
Foruten disse tre har Mowi pakkeri på Herøy i Nordland. Snart innlemmes også et femte pakkeri, på Lovund, etter oppkjøpet av Nova Sea.
– Det er bra for veitrafikk, miljø og selvfølgelig fabrikkene. Dette ble testet under en hetebølge i Europa i fjor sommer. Det har faktisk gått veldig bra. Vi er glad vi kan løse denne avrenningsproblematikken som har vært så lenge. Nå er det bare for de andre å følge etter, sier Monsen.
Den nye kassen er helt tett, noe som reduserer behovet for is i kassene og dermed utfordringen med avrenning under transport. Smelting av is under transport har vært en utfordring for sjømatnæringen i en årrekke. Smeltevann renner ut av kassene og ut på veiene, og kan potensielt skape trafikkfarlige situasjoner.
Trafikkfare
Statens Vegvesen er svært fornøyd med at det nå kommer en løsning på avrenningsutfordringen.
– Dette er en god nyhet for alle som er opptatt av trafikksikkerhet. Vi i Statens Vegvesen har lenge etterlyst gode løsninger for å få slutt på avrenning fra fisketransporter. Blodig fiskevann fra vogntog griser til ferger og rasteplasser og kan føre til glatte veger og farlige situasjoner i trafikken. Det er veldig positivt at Mowi nå går foran for å få løst dette problemet, sier avdelingsdirektør for Utekontroll i Statens Vegvesen, Kjetil Mansåker Wigdel.
Kassene kan ta to kilo is, og stiller krav til at fisken som er oppi er kald.
– Bløggebåter gir god sikkerhet, men også kald fisk inn til slakting, sier regiondirektør i Mowi Midt, Olaf Skjærvik.
Lav temperatur i boksen gir også bedre holdbarhet og kvalitet på fisken.
– Designet ligger åpent for andre. Vi ønsker at alle tester og tar i bruk dette så raskt som mulig, sier Monsen.
– Vi har hatt samarbeidsmøter med andre også, supplerer Olaf Skjærvik.
Kjølekjede
– Det har vært en utfordring fra en del konservative kunder som ønsker å ha det slik de har hatt det før med mye is. De som ikke har egen kjølekjede ber om fem kilo is i kassene. De er avhengige av masse is for å dekke over den, sier Monsen, og legger til at dette gjelder særlig kunder i Spania, Portugal, Hellas og Italia.
– Men alle de store supermarkedkjedene ser at dette fungerer veldig bra, understreker han. – Vi kan styre ismengden ved behov. Vi sparer miljøet, med mindre emallasje og is, og vi sparer diesel.
Løsningen gjelder kun lastebilkasser, som er majoriteten av det Mowi sender ut fra sine slakterier.
– På fly har vi hatt tette kasser siden 80-tallet, sier han, og legger til at disse er utstyrt med en såkalt absorbent – eller bleie.
Å utstyre alle fiskekasser med absorbent, for å løse problemet, har ikke vært vurdert.
– Det hadde blitt en del absorbenter ut av Norge, og et avfallsproblem, ettersom absorbenten ikke kan resirkuleres, forklarer han.
Rengjøre
På pakkerigulvet på Jøsnøya kjøres fiskekasser og paller rundt av trucker. De sorteres og stables inn i ventende trailere ved lasterampene. Mowi vurderte selvkjørende trucker, såkalte AGV’er, på pakkeriet, men slo det fra seg.
– Leverandøren anbefalte det ikke, med så mye vann på gulvet. Det gir slitasje, siden mange sensorer blir påvirket. Et tørt miljø forandrer det. En får bedre forutsetninger, sier Roar Letnes, logistikkleder på fabrikken.
– Og det er lettere å rengjøre en tørr fabrikk enn en blaut en. Så det er en fordel for oss, legger han til.