– Tenk at lakseskatten har vært like mye omtalt som Haaland. Fantastisk!

Høyres talsmann for fiskeri og havbruk er stadig bekymret for skattetrykket langs kysten.

Det er en regntung sommerdag i Førde. Olve Grotle er hjemom etter en etterlengtet ferie. Knappe to måneder etter skattevedtaket i Stortinget tygger han fortsatt på konsekvensene av vedtaket.

– Tenk at lakseskatten har vært like mye omtalt som Haaland. Fantastisk! sier han med en ironisk snert i stemmen.

Verdensledende
På tross av at han er oppgitt av at lakseskatten kan konkurrere med Manchester Citys norske superspiss ser han en viss relevans:

– Vi i Høyre er veldig opptatt av å ha en skattlegging som gir havbruksselskapene gode rammevilkår. Vårt utgangspunkt er at vi vil ha en skattlegging av havbruksselskapene som både gjør at man fortsatt kan være verdensledende, og at en kan utvikle seg på en bærekraftig måte, at vi kan ha penger til innovasjon og utvikling, sier Grotle.

– Vi ser også den store verdien i at havbruksselskapene også er lokomotiv for omkringliggende næringer, leverandørnæringene.

Selv om Høyre er i mot grunnrenteskatten, slik den er vedtatt, innrømmer Høyres fiskeripolitiske talsmann at de likevel er forberedt på at havbruksnæringen kan skattlegges mer. Underveis i vårens forhandlinger kom det da også frem indikasjoner på at Høyre kunne være med på et kompromiss på en skattesats på 15 prosent:

–  Vi er inneforstått med at havbruksselskapene kan betale noe mer.

Invsteringsevne og skattetilpasning
Men Grotle mener at det er en misforståelse at Høyre vil ha en grunnrenteskattesats på 15 prosent.

– En må ikke overfortolke disse 15 prosentene. De gir mer uttrykk for et nivå enn akkurat en prosent. Nivået var jo tenkt der, som vi og næringen mente, det var rom for å betale en tre-fire milliarder mer, forklarer han til iLaks.

Den tidligere Sunnfjord-ordføreren fremholder at Høyre oppfatter at næringen tåler et skattenivå på tre til fire milliarder kroner uten at det vil gå ut over investeringsevnen. Etter hans vurdering er det viktig å strebe etter mest mulig investeringsnøytralitet, når skatten først er kommet:

– Hele poenget er at jo lavere prosenten er, til mindre ulempe er det å ha en dårlig skatteordning fordi det gir mindre incentiver til omgåelse og skatteplanlegging. Alle disse negative tingene med lakseskatten vil bli mindre med lavere prosent, påpeker han.

Ny distriktsskatt
For Høyre har skattlegging, og det skattenivået som ligger til grunn for finansiering av velferdsstaten, alltid vært en kjepphest. En høy ekstraskatt på havbruk er derfor tøft å akseptere:

– Vi synes at den skattleggingen er for høy. Og jeg som selv er fra distriktene, og har registrert at mitt eget parti er veldig opptatt av oppdrettsnæringen, er ikke særlig begeistret for at vi har fått en slags distriktsskatt langs kysten, sier han.

– Du mener at det er kommet en ny distriktsskatt?

– Ja, hvor finner du grunnrenten? Den finner du der hvor det er grunnrente, og det er der naturressursene er. Og hvor finner du naturressursene? Jo. De finner du ganske langt unna finansdepartementets bygning. Så langt du kan komme. Og da blir det unektelig en distriktsskatt, svarer politikeren med opphav fra Bremanger.

Grotle stopper opp og blir stille. Han tenker seg om før han fortsetter:

– Jeg har møtt mange av disse oppdretterne. Mange av dem er jo godt bemidlet. Men de kjører rundt i en Toyota fra 1982. Mange av dem har vokst opp og ut av kjeledressen sin. Og den er velbrukt. De er opptatt av én ting: og det er å skape verdier, konstaterer han.

– Og det henger fremdeles igjen at de har vært vant med at penger må brukes fornuftig, bemerker Grotle.

Kommunikasjonsgapet
Grotle fortsetter med å målbære en bekymring for at det offentlige Norge er i utakt med sitt omland langs kysten:

– Det er et paradoks at en på den ene siden vil heie på at distriktene skal få utvikle seg og vokse på sine egne vilkår. Og så skattlegger man de næringene, som da virkelig kan være med på å hjelpe distriktene, for så å si at man skal tilbakeføre penger via den store murbygningen i Oslo sentrum, sier han med referanse til finansdepartementets bygning.

– Jeg tror det er dårlig distriktspolitikk. Jeg tror det er en politikk som gjør at man blir mindre opptatt av å skape selv, og mer opptatt av å få vite hva som ligger i statsbudsjettet i oktober, mener Grotle.

– Fornemmer vi at du mener at det foregår en slags metakommunikasjon, der forvaltningen sier at «vi synes det er flott at du skaper, men vi skal passe på at pengene blir fordelt riktig»?

– Ja, og det er nesten en provoserende tanke. Og til lenger de er fra distriktene, desto mer vet de bedre enn oss! svarer han oppgitt.

Neste korsvei
Grotle tenker mye på hva som kan skje med næringen fremover, fortrinnsvis frem mot neste korsvei, som for ham er stortingsvalget i 2025:

– Jeg tenker at det er to ting som blir avgjørende, sier han.

– Det ene er jo hva flertallet måtte mene i 2025, om en vil ha en grunnrenteskatt eller ikke.

– Det andre, og det er kanskje det aller viktigste, er hvordan dette vil slå ut, sier Grotle med henvisning til skatteforliket.

Selv om han og Høyre fortsatt mener at både grunnrenteskatten og uformingen på den ikke tjener næringen, ser de at det kan bli vanskelig å fjerne den med det første:

– I dag er det jo et flertall for en grunnrenteskatt slik som den er blitt. Det er per i dag tre partier som er i mot den. Det er FrP, Høyre og KrF. Venstre er jo for. Og dét er det jo selvsagt vanskeligere å endre på, dersom en ikke får en endring i sammensetningen til neste valg i 2025, konkluderer han.