– Teknologiske løsninger som utnytter maskinskanning av fisk i merd og under behandling vil bli en «gamechanger»

Nyheter
0

Vil bedre fiskevelferden gjennom optimalisering av eksisterende behandlingssystemer.

– Veien til akseptabel fiskevelferd under behandling av laks går via bedre informasjon og industrielle forbedringsprosesser, sier Tommy Ole Olsen, daglig leder i Endeavour Management. Selskapet forsker på forbedring av fiskevelferd under behandling, og opererer samtidig behandlingsfartøyer for oppdretter i datterselskapet Fish Care Solutions.

Å få kontroll på problemet med lakselus har vært en av bransjens viktigste begrensninger for videre vekst, men på veien dit er det blitt like sentralt å sikre fiskevelferd som lider på grunn av tiltakene en setter inn. For oppdretterne er fiskevelferden viktig i seg selv. En er pålagt å ivareta dette i henhold til Dyrevernloven, og det er viktig for mandatet til å drive fiskeoppdrett som myndighetene og samfunnet har tildelt.

Informasjonsgrunnlag
– Vi har respekt for at forbedringsarbeidet ikke er noe enkelt spørsmål for de som behandler fisk i dag, en har ofte tvetydig og usikkert informasjonsgrunnlag om hva fisk en tåler og hva fisken trenger av behandling. Vi har opplevd dette i vår drift siden 2017. Men vi tror at mye av dette skyldes nettopp svakt informasjonsgrunnlag, sier Olsen til iLaks.

Det er ingen store teknologiske sprang som skal til for å få til bedre informasjonsbehandling og industrielle forbedringsprosesser, løsninger for maskinell skanning og sammenstilling av data finnes allerede og kan tilføres eksisterende anlegg.

– Disse tiltakene kan gjennomføres med relativt små omkostninger for aktørene, sier Olsen.

Tommy Olsen og hans team er optimister for fremtiden.

– Teknologiske løsninger som utnytter maskinskanning av fisk i merd og under behandling vil bli en «gamechanger» innen behandling, fordi løpende tilgang til individuelle data kan benyttes til tilpasset behandling, sier han.

Bedre informasjon
Sammen med NTNU forsker Olsen på hvordan bedre fiskevelferden gjennom optimalisering av eksisterende behandlingssystemer.

– Første betingelse for videre forbedring er å sammenstille tilgjengelige data fra oppdrett og behandler og gjøre dem tilgjengelige i sanntid for behandleren, sier han, og viser til en  artikkel i Aquaculture Reports:

  • Sammenstille data fra alle syv punktene i figuren nedenfor
  • Bedre kvaliteten på data ved å erstatte manuelle registreringer fra små utvalg med maskinelle registreringer som går løpende gjennom hele behandlingen
  • Erkjenne at trengning og behandling er to hovedprosesser som både fjerner lus og kan skade fisken, samtidig som de påvirker hverandre:

– Det er ikke tilstrekkelig å bare benytte gjennomsnitt av scoringer ved evaluering, vi må også benytte spredningen av data, sier Olsen.

– Vi har noen spennende funn fra vårt arbeide, for eksempel at en stor del av fiskegruppen ikke har lus før behandling. Vi har indikasjoner på at mer enn halvparten av fiskegruppene ikke får riktig tilpasset behandlingsmengde ved en avlusing, men får enten for lite eller for mye eksponering. Å få kontroll på dette kan være et «sjumilssteg» på veien til bedre fiskevelferd.

Industrielle forbedringsprosesser
Selskapet argumenterer for å gjøre mer av klassisk forbedringsarbeid fra industrien.

– Behandling av laks kan betraktes som en industriprosess der en gjentar behandlingsprosesser for hvert individ som behandles, heller enn å se på en fiskegruppe som èn enhet som får èn behandling. Selv om fisk ofte kommer i kaskader gjennom rør og renner, eller samles til en felles behandling med ferskvann eller kjemikalier, vil en slik tilnærming være nyttig. Fordelene med dette er at vi betrakter fisk individuelt, slik også Dyrevernloven krever, og bruker industriens tenkning rundt at små forbedringer i en prosess som gjentas ofte vil gi store positive effekter, sier han.

Selv om en ikke kommer helt i mål med individuell behandling i første omgang, vil forbedring av arbeidsprosesser og mer dynamisk styring av behandling kunne gi betydelig effekt.

– Vår erfaring er at vi i dette arbeidet både må justere layout på den tekniske innretningen, forbedre bruk av innstillinger av trykk, temperatur, eksponeringstid og så videre, og også forbedre organiseringen av de fartøyer og personer som er involvert i en behandling. Da ligger det godt til rette for systematisk arbeide med forbedring av fiskevelferd. Så langt har vi sett betydelige resultater av denne tilnærmingen i samarbeide med oppdretteren, avslutter Olsen.