TdP14: På sporet av Guderian

Nyheter
498

En svalende fønvind feier gjennom den trange dalen. Åssidene på begge sider av elven er dekket av tett skog. Både vei og jernbane bukter seg langs Meuse. En sightseeingbåt slår følge i retning franskegrensen. Sandlektre laster sand fra en rampe ved bredden. Noen unggutter bader. Det er svært varmt idag.

Ferden langs Meuse er den i særklasse mest spektakulære så langt på turen. Fra Namur skjærer sykkelruten rett gjennom skogkledte og kuperte Ardenne. Ardenne, som av franske forsvarsledere i 1940 ble definert som Europas beste tank-stopper.

Men det var nettopp her den tyske panzergeneral Heinz Guderian slo til. I mai 1940 marsjerte en million tyske soldater inn i Nederland, Belgia og Frankrike. Hovedstyrken gikk gjennom Belgia, hvor den snart ble møtt av koalisjonsstyker fra Frankrike og Storbritannia. Helt i sør forserte Guderians panzerdivisjoner, under støtte av Luftwaffe, Ardenne på tre dager. Planen var dristig. Og de møtte lite motstand.

Panzergeneral Heinz Guderian

Meusedalen åpner seg ved franskegrensen. Jeg blir møtt av et festningsverk som ser ut som det har stått der siden før første verdenskrig. Brennhete 32 grader stiller store krav til vannforsyninger, og jeg kjøper litervis med vann i flere etapper. Etappen er den klart tyngste på turen. Fjellene i Ardenne er høye og bratte. Etter hvert når jeg Charleville-Mézières, 25 kilometer nordvest for Sedan.

Guderians lette og raske stridsvogner krysset Meuse like nord for Sedan. Ved gjennombruddet kunne de falle de britiske og franske armeene i ryggen og kutte deres forsyningslinjer. Forsvaret av Frankrike kollapset og Paris lå vidåpen.

Vel ute av de dype skogene i Ardenne åpner landskapet seg helt. Slettelandskapet jeg kjenner igjen fra Belgia og Nederland gjør det lett å skru opp tempoet. Det er i ferd med å bli mørkt, da jeg når småbyen Rethel. Etter 1.442 kilometer har jeg kun to etapper igjen.