Fredag formiddag er dekket på hengeren flatt. Jeg har ikke reservedekk eller -slange. Jeg pumper opp dekket, ruller et par kilometer, men innser at luft slipper ut.
Jeg har to valg: Enten få fikset problemet hos et spesialisert sykkelverksted eller kjøpe meg en sekk, og sende vognen hjem. Rundt 1.000 kilometer med en tung sekk er ikke et drømmescenario. Etter å ha spurt meg rundt, finner jeg ut at det skal være en sykkelbutikk i Harrislee, fem-seks kilometer fra Padborg. Jeg pumper opp dekket så godt jeg kan, og krysser den tyske grense. Til alt hell har sykkelbutikken én eneste slange igjen i denne svært ukurante størrelsen. Griseflaks.
Jeg feirer med en Frankfurter-pølse og en cola, og begynner turen. Det er seint på dag allerede idet jeg manøvrerer meg ut gjennom forstedene til Flensburg. Men jeg er lettet, svært lettet, for at vognen er fikset.
Kursen settes mot sørvest – Nordsjøkysten. Sykkelveiene er preget av dårlig vedlikehold sammenlignet med de danske. Asfaltdekket har neppe vært skiftet på 15 år. Dette hemmer farten.
Også idag kommer regnet. Etter tre mil. I bøtter og spann. Det damper opp fra veien. Ut fra gresset ved veien hopper frosker i forskjellige størrelser. Jeg passerer et solcelle-panel på størrelse med en halv fotballbane. Ikke mye produksjon der idag.
Den smale sykkelveien er overgrodd på begge sider av høye strå. De slår meg uavbrutt på knær og legger på begge beina.
Etter fem mil stopper jeg for en matbit ved kjøpesenteret Nordsee center utenfor Husum. En billig, men usedvanlig dårlig kyllingschnitzel med brun saus og poteter.
Jeg svinger (om enn ikke helt planlagt) innom havnen i Husum, men kommer meg snart ut på veien igjen. Ut på de nordtyske slettene. Overalt gresser kyr. Jeg passerer en sverm av vindmøller. De lange rotorbladene sveiper nærmest lydløst.
Klokken er nesten ti på kvelden før jeg kommer meg inn til dagens endestopp, småbyen Heide. 96 kilometer idag. Det blir mer i morgen.
