Tre støt i hornet. Sidepropellene skyver den 170 meter lange Bergensfjord ut fra kaien ved Nøstet i Bergen. Ved Verftet møter vi sørgående hurtigrute, Nordlys, nær sitt endestopp. For meg har reisen såvidt begynt.
Nordnes forsvinner snart bak hekken. Vi passerer tvillingbroene til Askøy og Sotra. Det er lettskyet. En frisk bris i ryggen. Solen glitrer i de beskjedne bølgetoppene. I vest skimtes snart Sekkingstads foredlingsanlegg på Skaganeset. Lerøy farer forbi på babord side.
Vindmøllene på åsene over Sandvikvåg sveiper ustanselig i nordavinden. Fôrflåtene og merdene ligger tett langs Langenuen. Fjord Lines smekre røde flaggskip skjærer raskt gjennom bølgene.
Leirvik domineres av kraner, lastebøyer, beddinger og offshore-installasjoner. Mot vest er munningen til Hardangerfjorden – og storhavet.
Snart er vi ute. Bergensfjord begynner, nærmest umerkelig, å rulle i dønningene. Like før Bloksene passeres en ensom havseiler som stamper i bølgene over Sletta. Skumtopper slår over lumske skjær. Vi når Karmøy. Går hvileløst videre. Forbi Haugesund og mot Boknafjorden.
I Risavika, like vest for Stavanger, er det pit stop. Nye containere skal rulles ombord. Om litt går ferden igjen sørover. Langs Jærens rev og, i natt, Skagerrak.
Det er kveld. Vi skriver 22. juni. På denne dag i 1941 rullet tyske panservogner over den sovjetiske grense. Operasjon Barbarossa. De gikk østover. Jeg skal ikke østover. Jeg skal vestover. Først med båt til Hirtshals, deretter med sykkel gjennom Vestfronten, helt til Paris.
I forkant har jeg gjort avtaler om intervjuer og planlagt vinklinger og reportasjer. Om to kjappe uker er planen å innta Champs-Éllysées.
Jeg gleder meg. I motsetning til fjorårets tur til Kirkenes har jeg en viss peiling på hva jeg går til. Her er ingen fjelloverganger, neglisjérbar risiko for sludd, kuling og reinsdyr. Bare rundt 1.500 kilometer med varm asfalt. Et eventyr blir det.
P.S. Turen kan også følges via iLaks’ ferske Instagram-konto.
