Striregn. Blank asfalt. Stålgrå skyer i vest. Etter en «hviledag» i Disneyland, gjenstår siste etappe. Jeg sykler nordvest til Lagny sur Marne og følger sørbredden av Marne.
Ved Noisy-le-Grand er jeg trygt inne i ti millionersbyen Paris’ forsteder. Men snart vikler jeg meg inn i et sykkeløp for amatører. Med legger og lår stinne av melkesyre, tar jeg ikke sjansen på å gå i brudd, og velger heller en annen trasé.
Ved høyden Vincennes skimter jeg kort Eiffeltårnet i det fjerne. Nærmer meg skuddhold. Nå åpnes metropolens karakteristiske vide boulevarder. Og langs disse: De Hemingwayske fortauskafeer.
Rundkjøringen ved Place de la Nation går greit. Tempoet er rolig og bedagelig. Siden det er søndag, er heldigvis trafikken moderat.
Så følger Place de la Bastille, etter det fryktede statsfengselet som ble stormet på revolusjonsdagen 14. juli 1789. Rue Saint-Antoine går over i Rue de Rivoli. På venstrehånd ligger Louvre, det enorme kunstmuseet som blant mye annet huser Mona Lisa.
Trafikken, både kjørende og gående, tjukner til. Jeg passerer parken Jardin de Tuliere. Ved Place de la Concorde rigger de opp tribuner, sannsynligvis for det pågående Tour de France.
Så bretter paradegaten Champs-Éllysés seg ut. Snart når jeg målet: Triumfbuen.
Mens jeg strever med en obligatorisk selfie, dukker Marek fra Polen opp. Med sykkel tungt lastet med bagasje. Han er på vei videre. Han vil bare vite veien til Eiffeltårnet, før han stikker ned til Alpene. Han om det.
For meg er turen definitivt over. Etter 1.691 kilometer, ti punkteringer og ett fall.
Takk for følget!
