NSL hevder seg forledet vedrørende innslaget av rømt oppdrettslaks i norske elver, og hevder at en ny forskningsrapport fra Norsk Institutt for naturforskning (Svenning m.fl. 2015, NINA rapport 1104), viser at noe annet enn tidligere rapporter. Både forskningsdirektør ved NINA og rapportens førsteforfatter har ved tre tidligere anledninger måttet korrigere NSLs fremstilling av denne rapportens resultater:
- Misvisende påstander fra Reppe
- Feiltolker NINAS undersøkelser
- Kommentar: hvor mye oppdrettslaks er det egentlig i elvene våre
NSL peker også på en metaanalyse av et stort antall undersøkelser av lakselusas effekt på tilbakevandringen av villaks (Vollset m.fl. 2014, NMBU rapport). Analysen omfatter studier av i alt 118 fiskegrupper, og viser at laksesmolt som beskyttes mot lakselus under utvandringen, i snitt har 18 % større sannsynlighet for å vende tilbake som gytelaks enn ubeskyttet smolt. Norske Lakseelver synes dette er et høyt tall. Vi mener det viser at lakselus har et betydelig negativt potensial, og henter støtte for vår bekymring i en nylig redegjørelse fra Havforskningsinstituttet, der de understreker at lakselus har potensial til å utrydde bestander av både laks og sjøørret (Lakselus kan utrydde laksestammer).
For Norske Lakseelver er det dessuten viktig å påpeke at våre medlemmers mulighet til økonomisk avkasting ved å legge til rette for laksefiske (slik Lakseloven gir grunnlag for), er truet lenge før bestandene er utryddet.
Norske Lakseelvers holdning til opprydning og utfisking etter rømmingshendelser, er den samme i dag som da miljøfondet ble etablert i 2011. Vi mener opprydning skal foretas i den utstrekning som myndighetene finner nødvendig, og til den kostnad som prosjektenes nødvendige størrelse tilsier. Vi mener kostnadene skal dekkes av ansvarlig oppdretter, og at individmerking av fisk, med mulighet for umiddelbar oppsporing av rømmingskilden, er en nødvendighet for å få dette til.
Avslutningsvis er det å bemerke at vi har registrert det samme som NSL. Elveeiere, sportsfiskere, forvaltere og forskere, og for den saks skyld mange oppdrettsselskaper, bruker samme argumentasjon og har en felles oppfatning av miljøproblemenes størrelse og industriens ansvar. Det er betryggende.
