– Vi blir pålagt et marint vern som skal bestemmes av FN-konvensjoner, som ingen vet konsekvensene av, sier kommunal leder.
Ørland kommunes mann på havbruk, Ådne Røkkum, tok nylig også over jobben som daglig leder i det kommunale foretaket Valsneset Utvikling Ørland. I tillegg er den kommunale enhetslederen for havbruk, som leder for Kopparn Utvikling, som jobber med næringsutvikling i Ørland kommune.
Beregninger foretatt av SINTEF OCEAN viser at «blå sektor», i den sammenslåtte Bjugn og Ørland kommune, har vist stabil vekst over flere år. Omsetningen i denne sektoren i Ørland kommune viser en vekst fra 4,9 milliarder kroner i 2017 til 7,3 milliarder kroner i 2020. Bare i 2020 var veksten på 18 prosent sammenlignet med året før.
– Totalt er det nær 1.000 sysselsatte i blå sektor, og det er folk som har relativt godt betalt. Vi har hatt Sjømat Norge, SalMar og Mowi til å gjøre en vurdering av potensialet her ute. Ifølge de kan de produsere oppdrettslaks i det området til å øke totale produksjonen i Norge med fire prosent, så kan du jo tenke deg hva det betyr av verdiskapning her i området, sier en engasjert Ådne Røkkum til iLaks.
Skyer på en ellers blå himmel
Utover Bjugnfjorden og havområdene utenfor nye Ørland kommune, ser han blå muligheter i alle himmelretninger. Så er det én stor skygge på himmelen, som skaper rynker i panna på han, og andre på Fosen. Regjeringens forslag til marint verneområde for 111 kvadratkilometer av Kråkvåg og Bjugnfjorden.
Miljødirektoratet tilrår at området fra Bjugnfjorden i øst, rundt Kråkvåg og Storfosna i sørvest, fra Garten i sørøst og nordover til Hoøya vernes. De har tatt ut de eksisterende fugleverneområdene i Kråkvågsvaet, Grandefjæra og Innstrandfjæra fra forslaget. De skraverte område foreslo Statsforvalteren i Trøndelag at også burde vernes, men det er direktoratet uenig i. Kilde Fosna-Folket. Foto: Miljødirektoratet.– Vi har jo sagt til både Miljødirektoratet, Statsforvalter og departementet, at vi gjennom bruk av plan- og bygningsloven over generasjoner, har vist klarer faktisk å ivareta havområdene våre slik at de faktisk nå er verneverdige, slår Røkkum fast.
– Vi har ikke tenkt å slutte med det, men vi ser for oss at det beste er at vi selv får ta hånd om det og foreta en bærekraftig utvikling over tid. I tillegg har vi voldsomme havområder med restriksjoner på i form av skytefelt som forsvaret benytter, sier han.
Mange er i gang med utvikling
I kommunen er det mange som har planer om utvidelser og nyetableringer. Mowi planlegger nytt anlegg i Gullvika. Ved Uthaug, en av landets største fiskerihavner, er flere i gang med utviklingsplaner og nye investeringer; Scanbio, Mowi, SMIR, Grøntvedt Pelagic, Olden Oppdrettsanlegg med flere.
Ådne Røkkum kan spille på mange strenger for å skape mer vekst i havbruk i regionen. Foto: KORissa/ Aksel Wikant– Vi har bedt staten om en skikkelig konsekvensutredning, fordi vi har så store havområder som allerede er ilagt store restriksjoner i form av skytefelt, forsvarsbruk og andre foreslåtte vern.
– Til det har de svart at de ikke vil, fordi det foreslåtte verneområde er for lite til at det automatisk utløser en konsekvensutredning, og det er litt spesielt spør du meg, sier Røkkum.
– Da jeg kom på 80-tallet så var Bjugnfjorden ganske forurenset, så er det plutselig nå i 2021 så godt ivaretatt at de finner alle sorter koraller blant annet, og vil verne det. Det må jo bety at vi har gjort en god jobb til nå i hvert fall, sier han.
– Vi håper at verneforslaget ikke blir vedtatt. Staten, med alle sine direktorater, har allerede gjennom dagens plan- og bygningslov mange innsigelsesmuligheter mot alle tiltak i sjø og på land.
– Vi blir pålagt et marint vern, som skal bestemmes av FN-konvensjoner, som ingen vet konsekvensene av i dag, avslutter Ådne Røkkum.
