3. mars i år skrev iLaks på kommentarplass at «ingenting kan stoppe laksefesten. Så lenge den ikke møter en svart svane. Det kan den gjøre i Ukraina».
Nå, fem måneder seinere, ser dette scenarioet ut til å utfolde seg. Krisen i østlige Ukraina har eskalert flere hakk, og norsk fiskeri- og havbruksnæring blir dradd med i dragsuget.
Illusjon om selvforsyning
Men selv om Russlands landbruksminister Nikolai Fjodorov kjekt hevder at Russland raskt vil erstatte tapte importvolumer med forsyninger av matprodukter fra andre land, er det ingen tvil om at det blir en del tomme ferskvaredisker i det vidstrakte landets supermarkeder. Særlig gjelder det fersk sjømat, i form av de russiske salgsvinnerne laks og ørret.
Skal Chile dekke opp? Ferskvare er bare å glemme. I tillegg er chilensk laks, med 1.000 ganger høyere innhold av antibiotika enn norsk laks, å regne for sekunda vare. Chilenske oppdrettere har i år så vidt karret seg opp på tørr grunn lønnsomhetsmessig. Men prisene for laks, og ikke minst ørret (som Chile har en del av), er globale. Senkes fiskeprisen i Europa med tre-fire kroner kiloet, gjelder det samme for Chile. Det er forskjellen på røde og svarte tall i resultatregnskapene.
Færøyene? Det er primært en storlaksprodusent rettet mot det godt betalende flyfiskmarkedet i USA og Østen. De har ikke rigget verdikjeden sin mot trailerfrakt til Russland, og har heller ikke i nærheten av tilstrekkelige slaktevolumer til Russlands 160.000 tonns etterspørsel.
Ingen gråtoner
Selv etter et nedsalg av lakseaksjer for nesten 1,2 milliarder kroner torsdag – på en manisk depressiv Oslo Børs (hvor det enten er svart eller hvitt), er ikke taperne i denne handelskrigen norske oppdrettere. Norges havbruksnæring er robust etter flere innbringende år. Balansene er bygget opp og markedet vokser raskt. Og ingenting bygger nye fiskemarkeder som rabatterte spotriser.
Nei, taperne er de russiske forbrukere. Russiske forbrukere som frarøves et omfattende og velsmakende matsortiment. Et matsortiment som er blitt en del av både helg og hverdag for den jevne russer. Og det er også her løsningen kan skjule seg. Den nasjonale forbrukermakt vil snart melde seg – i takt med tømmingen av butikkhyller og ferskvaredisker. Snart kommer protestene – og de vil kunne høres også i Kreml. Nettopp dette taler for at matboikotten trolig blir kortere enn de forhåndsvarslede 12 måneder.
