Svak norsk krone ga tidenes høyeste eksportverdi for norsk sjømat i første halvår

Eksportverdien av norsk sjømat har aldri vært høyere i et første halvår enn i 2020. I årets seks første måneder eksporterte Norge sjømat for 52,9 milliarder kroner. Det er en verdivekst på 3,5 prosent, eller 1,8 milliarder kroner, målt mot første halvår i fjor.

– Til tross for en meget utfordrende vår med koronakrisen, ser vi en verdivekst i sjømateksporten i første halvår. Det er laks, ørret, sild og makrell som øker mest sammenlignet med første halvår i 2019. En svak norsk krone er hovedårsaken til verdiveksten, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen, i en pressemelding.

– Økte kvoter for makrell, økt produksjon av ørret og dreining mot mer filetprodukter av laks er også med på å trekke opp verdien, sier Larsen. 

Tre viktige faktorer

Selv om det overordnete bildet viser en verdivekst for norsk sjømateksport i første halvår, understreker Renate Larsen at flere arter og produkttyper har opplevd en verdinedgang, som for eksempel fersk torsk, reker og kongekrabbe. Det er spesielt tre faktorer som har bidratt til det:

• En nærmest global nedstenging av restaurantene.
• Færre flyavganger grunnet strenge reiserestriksjoner.
• Mye dårlig vær i hovedsesongen for fersk torsk som medførte reduserte fangster.

– Vi ser også at saltfisk, klippfisk og tørrfisk av torsk er ekstra hardt rammet i første halvår. Dette skyldes blant annet at det har vært store utfordringer knyttet til koronaviruset i tradisjonelt store markeder som Brasil og Italia, sier Larsen.

– Når vi omregner til annen valuta, ser vi også en nedgang i eksportprisen for enkelte produkter, noe som vitner om fallende etterspørsel. Redusert kjøpekraft, risiko for at koronaviruset blusser opp igjen og usikkerhet i verdikjeden er faktorer som gjør fremtidsutsiktene usikre, sier Larsen. 

Se flere nøkkeltall her.

– En ny rekord for sjømateksporten i første halvår er både gledelig og imponerende. Sjømatnæringen bidrar til arbeidsplasser langs hele kysten vår. Selv om kronekursen spiller inn, viser de ferske tallene at næringen så langt har klart seg godt gjennom koronakrisen, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

I likhet med halvårstallene viser også sjømateksporten i juni en verdivekst:

• Det ble eksportert sjømat for 8,4 milliarder kroner.
• Det er en økning i verdi på 5 prosent, eller 400 millioner kroner, sammenlignet med juni i fjor.

Økt lakseeksport til EU

• Norge eksporterte 501 000 tonn laks for 35 milliarder kroner i første halvår.
• Volumet er på samme nivå som i fjor.
• Verdien økte med 598 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
• Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks økte fra 63,71 kroner til 64,62 kroner per kilo.
• Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge i første halvår.

– Lakseeksporten ble hardt rammet av koronakrisen, med redusert omsetning i restaurantsektoren, men siden april har vi sett en bedring i situasjonen. Viktige markeder som Italia, Storbritannia og Frankrike har gått mot normalisering etter et kraftig fall i konsumet i mars og april, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

EU har totalt styrket sin verdiandel av totaleksporten fra 70 til 71 prosent i første halvår, mens eksporten av norsk laks til Asia i samme periode har hatt en liten verdireduksjon.

Strenge restriksjoner

– Eksporten har variert mye fra måned til måned og mellom markeder. Størst variasjon har det vært til Kina, med tilnærmet stopp i februar. Her har vi sett en gradvis vekst fram til og med mai, før det på nytt stoppet opp i juni etter en oppblussing av koronaviruset og innføring av strenge restriksjoner som rammet matvareimporten til Kina, sier Aandahl.

Lakseeksporten i juni viser samme trend som halvårstallene. Også her er det en verdivekst:

• Det ble eksportert 83 500 tonn laks til en verdi av 5,8 milliarder kroner.
• Det er en økning i volum på 2 prosent.
• Verdien økte med 3 prosent, eller 196 millioner kroner, sammenlignet med juni i fjor.

Ny handelstrend i Sør-Korea

Sør-Korea har vært det mest stabile markedet i Asia med vekst i hele første halvår. Totalt har verdiveksten vært på 11 prosent, til 1,1 milliarder kroner.

– Norsk laks har en markedsandel i Sør-Korea på over 80 prosent, og det aller meste av dette spises på restauranter. Nå ser vi imidlertid en tydelig dreining i konsummarkedet der stadig flere bestiller maten sin på nett og spiser den hjemme i frykt for koronasmitte. Laksesalget til hotell- og restaurantbransjen går ned, mens dagligvarehandelens nettsalg øker kraftig, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Japan og Sør-Korea, Gunvar L. Wie. 

Svakere prisutvikling for ørret

• Norge eksporterte 31 600 tonn ørret for 1,8 milliarder kroner i første halvår.
• Volumet økte med 29 prosent.
• Verdien økte med 168 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
• Gjennomsnittspris for fersk hel ørret var på 54,37 kroner. Det er 16 prosent lavere enn snittprisen for fersk hel laks.
• USA, Ukraina og Japan var største markeder for norsk ørret i første halvår.

– Ørreten har hatt en svakere prisutvikling enn laksen i første halvår. Noe av årsaken er at ørreten er mer avhengig av oversjøiske markeder enn laksen og er dermed mer utsatt for de økte flyfraktkostnadene. En sterk volumvekst i kombinasjon med økte logistikk-kostnader har presset prisen for ørret under lakseprisen i første halvår, sier Aandahl.

I likhet med i første halvår var det også i juni en verdiøkning for ørret:

• Det ble eksportert 6 300 tonn ørret til en verdi av 336 millioner kroner.
• Volumet økte med 19 prosent.
• Verdien økte med 14 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med juni i fjor.