Strøm, salt og alkohol i kampen mot perlesnormanet: – Denne responsen er viktig

JellySafe-forskerne har latt maneten få svi, for å finne ut hvordan den kan ufarliggjøres. Resultatene gir rom for optimisme og teknologi-oppgradering.

Manetskader har blitt et av de viktigste helseproblemene for norsk oppdrettslaks, ifølge Fiskehelserapporten fra 2024. Både i fjor og i 2023 førte Apolemia til høy dødelighet i merdene. Samtidig har det vært lite kunnskap om maneten, og om hvordan oppdrettere kan ruste seg mot den.

Forskerne i JellySafe, som ledes av Havforskningsinstituttet (HI), har utsatt maneten for en rekke påkjenninger i jakten på svar. Nå har de ferske resultater.

– Det mest interessante er at vi nå endelig begynner å forstå mer av dette dyret. Så fort vi kan forstå maneten, blir vi også i bedre stand til å sette inn preventive tiltak som kan beskytte fisken, sier prosjektleder Tina Oldham til iLaks.

Perlesnormaneten har kraftig, sviende gift i neslecellene sine, som utløses når den kommer i kontakt med fisk. Giften kan gi brannskader, stygge sår, infeksjoner og gjelleskader, som igjen kan føre til en dårlig fiskehelse-spiral og økt dødelighet i merdene.

Utbrente maneter
– Neslecellene kan bare fyres av én gang. Brenner de opp kruttet, blir de relativt harmløse, forklarer Oldham i en nettsak fra HI.

Randaberg-firmaet Harbor leverer strømgjerder mot lakselus. En mulig bonus er at strøm også svekker perlesnormaneten. Gjennom samarbeid med Nofima-forsker Bjørn Roth, kunne Harbor slå fast at elektriske støt får maneter til å skyte ut neslecellene. JellySafe har også testet effekten av å utsette manetene for “elektrosjokk-terapi”.

Et sterkt nok støt vil fyre av alle neslecellene hos maneten, og attpåtil få den til å gå i oppløsning, ifølge Oldham. Men for at dette skal skje, må strømmen være sterk nok – og maneten være innenfor rekkevidde.

Les også: Ny giv for strømgjerdesatsing mot lus – og maneter?

Færre skader på fisken
De verste skadene fra perlesnormanet gjør seg som regel synlige et par uker etter angrep. Ved HIs forskningsstasjon på Matre har JellySafe, i samarbeid med Harbor og Nofima, testet hvordan postsmolt responderer på å bli gnidd inn med perlesnormanet etter at sistnevnte har gått gjennom elektrosjokk-behandling.

Tre grupper fisk ble i ulik grad eksponert for “ren” perlesnormanet, en kontrollgruppe ble ikke utsatt for noe, og en tredje gruppe fisk ble eksponert for elektrisitet-behandlet manet. Forskerne sjekket fisken for skader etter to dager, én uke og to uker. To uker etter eksponering hadde store deler av fisken som ble utsatt for “ren” manet skader, særlig på hodet. En god del hadde også kropps- og gjelleskader.

Smolten som ble eksponert for elektrosjokket manet, hadde på sin side ingen kroppsskader etter to uker. Ti prosent hadde hodeskader og 30 prosent hadde gjelleskader. Dette er nesten på linje med kontrollgruppen, som fikk gjelleskader selv uten å være utsatt for verken “ren” eller elektrosjokket manet.

– Et kinderegg
Tarald Kleppa Øvrebø, FoU-sjef i Harbor, forteller at de er fornøyde med resultatene. Både dem som viser at man kan løse ut neslecellene med elektrosjokk, og fra Matre.

– Dette viser ganske klart at man får trygget hele individet når man får uskadeliggjort maneten. Vi er kjempefornøyde, og driver nå og optimaliserer Harbor Fence-teknologien basert på disse resultatene, sier Øvrebø til iLaks.

– At noe er en vellykket strategi i kontrollert eksperiment i et laboratorium, betyr ikke at det kommer til å være en vellykket strategi i virkeligheten. Men disse resultatene er lovende og viser at innsatsen bærer frukter, sier Oldham om resultatene.

Eksplosiv etanol og salt-prøven
Etter at perlesnormaneten har utløst nescellene én gang, er tanken tom, ifølge JellySafe-forskerne. Håndtering av maneten er imidlertid ikke nok for å lure dem til å skyte ut neslegiften – og maneten har vist seg å ha flere lag med nesleceller å ta av.

Forskerne har også utsatt små perlesnormaneter for alkohol. Én dråpe etanol viste seg å ha stor effekt: Etanolen aktiverte det ytterste laget med nesleceller. Det neste laget forble imidlertid intakt. Der et sterkt nok strømsjokk får maneten til å bruke opp all neslegiften, klarte ikke etanol-dråpen å tømme lageret.

Forskerne har også testet hvordan perlesnormaneten reagerer på ulike saltnivåer. Levende maneter ble sluppet i en beholder med vann i to lag med ulik saltholdighet; saltvann i bunn, og enten ferskvann eller brakkvann over. Her falt maneten gjennom brakkvannlaget, før det stabiliserte seg mot bunnen.

– Denne responsen er viktig. Mange oppdrettere bruker barrierer rundt merdene for å beskytte fisken. Men har man et brakkvannlag, kommer perlesnormaneten bare til å synke under det, forklarer Oldham.

Resultatene fra salt-forsøket viste at brakkvann ikke er manetens bestevenn. I snitt holdt maneten seg i vann med 33,7 promille salinitet. Manet som ble oppbevart i vann med saltholdighet på 0 og 20 promille, døde etter ti minutter. Maneter i vann med saltholdighet på 28,5 promille og høyere, overlevde forsøket.

Resten av JellySafe-forsøkene, blant annet om effekten av nylonduker med ulik masketetthet, kan du lese mer om her.