Dette er tallenes klare tale i henhold til en rapport professor Harry Kaiser ved Cornell University USA har kommet frem til, etter å ha forsket på effekten av den generiske markedsføring Sjømatrådet har utøvd i ni EU-land mellom 2004:1-2014:2.
Rapporten har søkt å finne svar på:
1) Hva var effekten på importetterspørselen etter norsk laks i EU som følge av Sjømatrådets generiske markedsføring?
2) Hva ville eksporten av Norsk laks til EU vært uten generisk markedsføring?
3) Hva var gevinsten i eksportinntekter sammenlignet med kostnadene av markedsføringen? Dvs. hva var nytte-kostnadsforholdet?
4) Varierer effekten av Sjømatrådets markedsføring over tid?
Resultatet er vesentlig mer oppløftende enn hva jeg tidligere hadde trodd. Gjennom de åra jeg deltok i det arbeidet som ble utøvd av Sjømatrådet, hadde vi klare signaler om at hver investert krone fra fellesskapet, gav mer igjen til enn det som ble brukt.
Noen av konklusjonen i rapporten sier:
Analysen viser at uten Sjømatrådets generiske markedsføring ville lakseeksporten til disse ni EU landene i perioden 2004-2014 vært 15,1 prosent lavere enn det den faktisk var. Dette utgjør i gjennomsnitt 58 300 tonn per år.
Og som om at dette ikke var nok, så:
Analysen viser at Sjømatrådets markedsføring av norsk laks i EU har vært svært profitabel for den norske laksenæringa. For hver krone som ble investert i generisk markedsføring så har er fått tilbake mellom 4,95 og 9,53 kroner i økt produsentoverskudd.
I en ny modell undersøkes det om effekten av markesdføringen har vært stabil i perioden. Det viser seg at i den siste perioden (2009:2-2014:2) så er effekten av markedsføringen dobbelt så effektiv som i begynnelsen av perioden (2004:1-2009:1). I den første perioden er markedsføringselastisiteten 0,026 prosent, mens den i den siste perioden er 0,05 prosent. Dette indikerer at lønnsomheten av Sjømatrådets markedsinvesteringer har økt med mellom 37 prosent og 40 prosent etter 2009.
At noen vil prøve å fjerne denne positive effekten, for å spare knapt en prosent av vareverdien på fisken, må bero på en misforståelse, eller at man ha et ufattelig sjølsyn på egen evne til å gjøre dette bedre.
Det har vært en stor enighet i næringen, at gjennom litt felles innsats fra mange aktører, så skulle en generisk markedsføring komme alle til gode. Den ble satt bort til en»objektiv» instans-Sjømatrådet, hvor innspill fra næringen selv, skulle være ledesnor for merkebygging, markedsbygging og utvikling av nye markeder og nisjer for en økende lakseproduksjon.
Rapporten til professor Kaiser er entydig, og et brudd med dette arbeidet fremstår for meg som helt uansvarlig. Vi har opparbeidet en solid ekspertise gjennom arbeidet som er nedlagt av Sjømatrådet, og jeg ser ingen grunn til at det skal avvikles. Marine Harvest burde både på egnes vegne, og ikke minst på resten av nærings vegne, settes seg mer inn i hva den generiske markedsføring har lagt igjen av økte verdier for eierne.
Vi skal heller ikke glemme at uten Sjømatrådet, vil satsning på utvikling i nye og ukjente markeder, vært liten. Det innbærer rett og slett en for stor risiko, og er et altfor krevende arbeid for enkeltaktører. Sjømatrådet kan bruke sin erfaring, og sitt vidstrakte apparat med minimal innsats og risiko. Vi er avhengig av at noen pløyer ny mark. En voksende næring forventer det.
Har forstått det slik at Sjømatsrådets BEREDSKAP, skal bestå. Viktig at det er en»nøytral» instans som kommer på banen, når næringen angripes av usakelig og svartmalende angrep. Her innser Marine Harvest at de kan selv komme i skuddlinjen ved å ta dette bort fra Sjømatrådet.
Vi må forvente at forskjellige hatske aktører vil prøve å svartmale vår eminente næring og påvirke våre kunder om å ta avstand fra laksen vår. At man da må ha et apparat som rykker ut å slukker disse «brannene» er nødvendig. Men dersom vi gjennom løpende generisk profilering mot våre kunder, har imunisert de mot alskens usakelige angrep, vil behovet for «brannslukking» reduseres. Det ene henger sammen med det andre.
Billedlig kan det sammenlignes som: Vi vet at Ebola (usaklig og skittent angrep på næringen) kan bli «kastet» på oss. Vi ønsker å ha et helsepersonell (Sjømatrådets beredskap) som skal rykke ut for å prøve å avverge en katastrofe. Så hvor skal vi ikke om vi har vaksinasjon mot Ebola (generisk profilering mot våre kunder) benytte denne medisinen løpende får å unngå farlige utbrudd.??
Vi har lang og god erfaring med arbeidet fra Sjømatrådet. Vi er med å råder, bruker og påvirker deres arbeid. Hvorfor i all verden skal dette endres. Legg ballen død, og ta bort tvilen omkring Sjømatrådets allmenne oppslutning, og eminente arbeid. Selv de største av de store burde kunne innse det!
