Ved inngangen til oktober har til sammen 37 store og små grupperinger søkt om 279 tillatelser på til sammen 217.200 tonn laks. Fire søknader er avslått, og 32 er fortsatt under behandling, viser en oversikt fra Fiskeridirektoratet.
Så langt er det bare Salmars datterselskap Ocean Farming som har fått innvilget sin søknad. De er i gang med å bygge sin havmerd i Kina til en antatt kostnad på 690 millioner kroner.
Gigantmerden er åtte ganger større enn en konvensjonell merd og har en diameter på 110 meter – like langt som langsiden på en fotballbane.
– Byggingen har startet, og vi legger opp til å sette fisk i denne merden i løpet av månedsskiftet august-september neste år. Vi ligger dermed først i løypa for å starte produksjon på utviklingskonsesjoner, sier administrerende direktør Leif Inge Nordhammer i SalMar til NTB.
Egg
Andre oppdrettsgiganter står i kø med storstilte og teknologiløftende løsninger.
Marine Harvest satser på et lukket «egg» som er 44 meter høyt og 33 meter bredt og skal romme 1.000 tonn laks, samt oppdrett i lukkede bulkskip og heldekkende lukkede enheter med det svingende navnet «Marine Donut».
Nordlaks har fått stor oppmerksomhet for sine planer om å bygge en 430 meter lang havfarm, mens Norway Royal Salmon og Aker søker om utviklingstillatelse for et halvt nedsenkbart oppdrettsanlegg i stål.
Lusa er driveren
Den rivende teknologiske utviklingen innen oppdrettsindustrien var ett av temaene da fiskeriminister Per Sandberg (Frp) var vert for Ny-Ålesund-symposiet nylig.
Forskningssjef Arne Fredheim ved SINTEF Fiskeri og havbruk ser flere årsaker til den store innovasjonsaktiviteten mot ulike offshore-løsninger.
– De siste tre-fire årene har det vært en stagnasjon i hvor mye oppdrettslaks om kan produseres. Utviklingstillatelsene er en viktig driver, men indirekte er det lakselusa som driver fram denne utviklingen. Næringen får ikke vekst uten at man har kontroll på lusemengden, og offshoreanlegg kan være en av løsningene, sier Fredheim til NTB.
Sikkerhetsløsninger
Avtroppende instituttleder for marin teknikk ved NTNU, Harald Ellingsen understreker at de nye anleggene er nødt til å ha et helt annet og atskillig strengere sikkerhetsregime enn konvensjonelle anlegg.
– Konsekvensene av en hendelse vil være enorme dersom all laks i et slikt gigantanlegg skulle komme på avveie. Det ville være et alvorlig tilbakeslag for norsk havbruk hvis noe slikt skulle skje, sier Ellingsen.
Han understreker at sikkerhetssystemene må være vanntette, og at utviklerne bør ta i bruk sikkerhets- og systemtenkning fra offshore, romfart og flyindustrien.
– Jeg tror man jobber godt med dette. Men næringa må også overbevise opinionen om at de har kontroll på sikkerheten ved disse anleggene. Jeg er ikke helt sikker på om folk flest føler seg helt trygge på det, sier Ellingsen til NTB.
