Stor usikkerhet knyttet til «Trafikklyssystemet» for regulering av vekst

Meninger
804

27. november 2020 leverte styringsgruppen for vurdering av lusepåvirkning sin evaluering av status for lakseluspåvirkning på vill laksefisk til Nærings- og fiskeridepartementet. En gjennomgang viser at både ekspertgruppen og styringsgruppen er tydelig på usikkerhetene.

Styringsgruppen ble opprettet av departementet før jul i 2016. Da var det fastslått at lakselus på vill laksefisk skulle regulere oppdrettsproduksjonen i 13 produksjonsområder. Styringsgruppen opprettet en ekspertgruppe som årlig skal vurdere status for lakseluspåvirkning i produksjonsområdene. Styringsgruppen skal evaluere ekspertgruppens rapport og levere en oppsummering til Nærings- og fiskeridepartementet.

Ett av kravene i mandatet til ekspertgruppen er at usikkerheten i vurderingene må komme tydelig frem. Tråldata, rusefangst sjøørret og vaktbur har ifølge ekspertgruppen lavest usikkerhet, gitt at disse dataene er representative. Det er imidlertid usikkert hvor representative disse dataene er.  Data som fremkommer av modelleringene har høyere usikkerhet enn usikkerheten i representativiteten i de aktuelle feltdataene. Usikkerheten er imidlertid ulikt definert i de ulike metodene, som de forskjellige ekspertene representerer.

Usikkerheter i ekspertgruppens vurderinger er knyttet til tre forhold; at en eller flere metoder mangler i et område, at resultatene er usikre fordi det er liten prøvestørrelse og tidspunktet og områdene metoden er brukt, og at metodene som brukes gir forskjellig resultat. Dessuten er det lite dokumentasjon på hvor laksesmolten oppholder seg når den forlater fjordene og kystelvene. Til grunn for beregningen ligger også en estimert potensiell smoltproduksjon som funksjon av gytebestandsmålet (GBM).

Når det gjelder metoden for beregning av GBM ble den etablert i 2007. Et såkalt førstegenerasjons GBM. I fortsettelsen av arbeidet med utviklingen av GBM vil presisjonen bedres basert på tilbakemelding fra forskning og forvaltning. Gjeldende førstegenerasjons GBM baseres på en rekke variabler i modelleringen. Disse vil nødvendigvis være beheftet med stor usikkerhet. For gytebestanden kan usikkerhetskildene være; fangststatistikken, fangstandel, kjønn- og sjøalderfordelinger, fekunditet (hvor mange egg gir hver kilo hunnfisk), elveareal, innsamlings- og estimeringsmetodikk, oppskalering av tetthetsestimat fra hver lokalitet til en hel elv, den romlige fordelingen av produksjonen i vassdragene og modellvariansen. De to viktigste parameterne i beregningene av GBM er likevel fangststatistikk og produktivt elveareal. Likevel er de to største feilkildene for GBM sannsynligvis knyttet til nettopp produktivt elveareal og beregning av gytebestand ut fra informasjon om fangst. Det finnes overraskende lite kunnskap om romlig fordeling av produksjonen og gytebestanden. En så vesentlig faktor som det totale arealet tilgjengelig for bestandene er ofte dårlig dokumentert og vanskelig å beregne. Det har derfor blitt konkludert med at finregning på usikkerhetsmarginen for GBM i de alle fleste tilfeller vil være meningsløs siden det mangler nærmest all informasjon om størrelsene på de forskjellige usikkerhetskildene.

Når det gjelder overlevelse av de pelagiske stadiene (nauplier og kopepoditter) i sjøen er kunnskapen begrenset. Observasjoner av pelagiske stadier av lus er svært utfordrende, og det finnes ikke data som kan brukes til å vurdere modellerte konsentrasjonsfelt. I denne fasen er lakselus utsatt for predasjon på lik linje med andre planktonorganismer, og det kan forventes til dels stor romlig og temporær variasjon i predasjon og dødelighet. Usikkerheten til Havforskningsinstituttet sin metode, når det kommer til å anslå sannsynlighet for høyt lusepåslag (dødelighet) for utvandrende smolt, er først og fremst tidspunktet for når smolten er i fjorden og dermed hvilken periode det skal integreres over. 

Det er knyttet usikkerhet til en rekke antakelser i hendelseskjeden definert av Veterinærinstituttets risikomodell. Smittemodellens usikkerhet varierer noe mellom produksjonsområdene, der særlig de observerte påslagene på fisk i Sognefjorden generelt er systematisk høyere enn beregnet smittepress skulle tilsi. Usikkerheter knyttet til andre deler av hendelseskjeden i risikomodellen, slik som vandringsprogresjon fra elveutløp til hav, tidsperiode for utvandring og sannsynligheter for luseindusert dødelighet er belyst i sensitivitetsanalyser. Det er også usikkerhet knyttet til hvor representativ smittemodellen, som er utledet fra burfisk, er for smittepåslag på utvandrende smolt av villaks. Det er også knyttet en viss usikkerhet til valg av utvandringsrute. Det er imidlertid beregnet stor usikkerhet i dødelighetsestimatene for mange av produksjonsområdene, og dermed blir det knyttet stor usikkerhet til konklusjonene man trekker fra risikomodellen i disse områdene. Store deler av den beskrevne hendelseskjeden i risikomodellen er beheftet med store usikkerheter og få observasjoner, slik at man må foreta en rekke antakelser om hvordan gitte prosesser foregår. Av kritiske antakelser, som kan ha stor påvirkning på resultatene, kan nevnes at forholdet mellom beregnet smittepress og påslag av lus på vill laksesmolt er sammenlignbart med påslag av lus på fisk i burforsøk ved tilsvarende eksponering mot smittepress.

For SINTEF sin SINMOD er det en reke parametere som inngår i modellen, og det er usikkerheter knyttet til for eksempel utvikling og adferd av luselarvene. Det er imidlertid kildeledd og dødelighet av larver og kopepoditter i sjø som anses som de største usikkerhetsfaktorene. Smoltutvandringen modelleres ved å la fisken svømme med strømmen i tillegg til en jevn drift i retning mot korteste avstand til grunnlinjen. Det gir dynamiske utvandringsmønstre. Utvandringsforløpene er ikke vurdert mot et større datasett. Oppholdstid og utvandringstid har mye å si for smitter, og der er derfor usikkerhet knyttet til resultatene fra smoltmodellen.

I de fleste områder av landet har vi begrenset kunnskap om tidspunkt og forløp til smoltutvandringen. Det er usikkerheter knyttet til hvor mye senere laksesmolt vandrer ut fra de indre vassdragene i ulike fjorder enn i kystnære vassdrag. Dette vil sannsynligvis ha stor påvirkning på modelleringsresultatene ettersom smolt fra de indre vassdragene har lange utvandringsruter.

Vandringsrutene til vill postsmolt er bare kartlagt for et fåtalls elver i Norge. Vi vet i tillegg lite om hvordan postsmolten sprer seg når den forlater fjorden og grunnlinja. Lakselus på sjøørret kan ikke brukes til å direkte estimere lakselusindusert dødelighet på laksesmolt, men i tilfeller der det observeres store mengder lus på sjøørret er dette en klar indikasjon på at også utvandrende laksesmolt er mer utsatt for lusesmitte i et gitt område. Mange forhold gjør at representativiteten til vaktburene er usikker. Resultatene fra vaktburene brukes derfor primært for å sammenlikne smittepress i tid og rom, og ikke som et direkte estimat av infestasjonen på villfisk. Postsmoltens vandring gjennom fjordene i forhold til dag/natt, saltholdighet og vannstrømmer er begrenset beskrevet, og resultatene er ikke konsistente.

Det er generelt sparsomt med data på utvandringstidspunkter for laksesmolt fra elver fra Stadt til og med det sørlige Trøndelag de siste årene, og det mangler data på utvandring av laksesmolt nord for Trondheimsfjorden de siste årene. Det er derfor usikkerhet knyttet til utvandringstidspunkter fra og med Stadt og nordover og spesielt stor usikkerhet for de nordlige delene av Trøndelag og for hele Nord-Norge.

Styringsgruppen opprettet av Nærings- og fiskeridepartementet mener det er viktig med gode beskrivelser, åpenhet og transparens når det gjelder usikkerhet knyttet til metoder og vurderinger. Om mulig mener styringsgruppen at det bør søkes økt harmonisering av usikkerheten knyttet til modellene.