– Stimer av stor makrellstørje har blitt observert svømmende tett rundt oppdrettsanlegg

Selv om det er færre makrellstørjebesøk i oppdrettsmerdene i år er det neppe mindre mengder av gigantfisken langs kysten.

Makrellstørje, som beiter i norske farvann i august til desember, har ofte vært en ubuden gjest i merdene til oppdretterne. Når det skjer kommer den store fisken vanligvis som et prosjektil nedenfra og lager hull i nøtene.

Rekordåret i antall registrerte tilfeller var i 2023. Da var det åtte registrerte hendelser.  I fjor var det syv tilfeller. Ifølge senior kommunikasjonsgiver Nadia Jdaini hos Fiskeridirektoratet er fremdeles et stykke opp til rekorden.

– Det er fortsatt registrert fire hendelser så langt i år, opplyser hun til iLaks.

Ingen indikasjoner
Fiskeridirektoratet er varsom med å konkludere på hvorfor det har vært færre hendelser hittil i år enn i fjor.

– Det er vanskelig å si sikkert hva som forklarer forskjellen. Det kan skyldes tilfeldigheter, variasjoner i byttefiskens og makrellstørjens vandringsmønstre, eller påvirkning fra vær- og temperaturforhold. Vi har per nå ingen indikasjoner på at det er mindre makrellstørje langs kysten enn i fjor, sier Ndaini, som henviser til Havforskningsinstituttet (HI).

Leif Nøttestad er bestandsansvarlig forsker på makrellstørje hos HI. Han tror det er naturlig med mellomårlige variasjoner i tid og rom når det gjelder hendelser med makrellstørje som har kommet inn i oppdrettsmerder langs kysten og i fjorder.

– Jeg tror ikke nedgangen i antall hendelser, fra syv i fjor til fire i år, nødvendigvis har sammenheng med den overordnede tilstedeværelsen av makrellstørje i norske farvann, skriver han i en e-post.

Mindre makrell?
Nøttestad utelukker ikke at det kan være en sammenheng med tilgangen på makrell.

– En mulig forklaring kan være at tilstedeværelsen av spesielt stimer av ungfisk, men også voksen makrell, både i fjordene og langs kysten, har trolig vært lav i år. Makrellbestanden er nå under sikre biologiske grenser og har hatt dårlig rekruttering, sier han og utdyper:

– Med lavere tilstedeværelse av makrellen, som hovedbyttedyr for makrellstørja i tid og rom langs kysten og i våre fjordområder, kan dette nok det ha bidratt til lavere sannsynlighet for at makrellstørjer kommer nær og inn i oppdrettsmerder når de er på næringssøk om sommeren og høsten.

Nøttestad påpeker at den geografiske utbredelsen av makrellstørje i norske farvann trolig har vært lengre vest i havet i år. Der har tilstedeværelsen av foretrukne byttedyr som stimer av makrell og sild, vært mer gunstig for høyere og mer effektivt næringsopptak for makrellstørjer som har vandret til norske farvann.

– Dette sammenfaller med det både kommersielle fiskere og rekreasjonsfiskere i tillegg til forskere på makrellstørje har observert i år, fremhever han.

Mye makrellstørje i Førdefjorden
Nøttestad opplyser at det i år er observert stimer av makrellstørjer rundt oppdrettsanlegg. Dette har de blant annet fått meldinger om fra Førdefjorden.

– Det er også interessant at stimer av stor makrellstørje nå har blitt observert svømmende tett rundt oppdrettsanlegg i lengre perioder, blant annet i Førdefjorden nå tidligere i høst, sier han.

Forskeren undrer seg:

– Kanskje det kan være en indikasjon på en læringsadferd basert på tidligere erfaringer, hvor makrellstørje oppsøker omgivelsene rundt oppdrettsanlegg for økt mattilgang i form av stimfisk som samler seg utenfor oppdrettsanleggene, uten at de kommer inn i selve oppdrettsmerdene.

Les også: – Overraskelsesmomentet er jo fundamentalt

– Kan være uheldige
Ifølge Leif Nøttestad er det usikkert om makrellstørjen faktisk er interessert i laks og ørret.

– Dersom makrellstørja som vandrer til og beiter i norske farvann om sommeren og høsten, aktivt oppsøkte og jaktet på laks inni oppdrettsmerder, ville mange oppdrettsmerder langs kysten og i fjordene våre trolig sett ut som en sveitserost, sier han.

Han tror at det er en annen forklaring på utviklingen.

– Derfor er det mest sannsynlig at makrellstørja i første rekke oppsøker oppdrettsanlegg på grunn av lett tilgjengelige byttedyr som oppholder seg rett utenfor anleggene, sier han og legger til:

– Det er således kun når makrellstørja angriper eksempelvis stimer av makrell, sild, sei og andre arter i nærheten av oppdrettsanlegg, at de kan være uheldige på grunn av sin angrepsstrategi og hastighet, og under et angrep rettet utenfor notveggen, faktisk bryter seg gjennom notveggen og dermed havner inni selve oppdrettsmerden ed et uhell. Det er hverken makrellstørja, laksen eller eierne særlig tjent med.