For de som har vadet i fjæra og løftet på tang og tare, har nok opplevd hvor hurtig tarelusa stikker av og gjemmer seg. Den blir skremt og finner rask et nytt tilfluktsted.
Slik er det nå også med kredittforsikringsselskapene. De «stikker som lusa i taren».
2016 ble et utfordrende år for mange kunder ute i markedene. Spesielt ble det et vanskelig år for videreforedlingsindustrien. Stadig stigende priser og mer og mer av forespurt volum kjøpt i et stigende spot-marked, som igjen skulle inn i lange kontrakter hos deres kunder, ble for mange en anstrengt operasjon. Dette begynner nå å komme til overflaten i deres 2016-resultat.
Ikke minst våre kredittforsikringsselskaper har et vaktsomt øye for dette nå. Ikke alt de leser er hyggelig lesning. Forståelig nok blir de usikre med bakgrunn i bare 2016-tall.
Men jeg har også et bestemt inntrykk av at de inntar en unødvendig stor risikoaversjon. Mange av de selskapene som nå får en kraftig reduksjon i sine kredittrammer, er selskaper med lang historikk og en god operasjon i det lange bildet. Mange av disse selskapene gjorde et utrolig godt 2015-resultat, men har slitt med de høye prisene i 2016. Med dagens reduserte laksepriser kan de igjen rette opp mye av det tapte i 2016.
Da blir det feil at en så viktig premissgiver for handelsaktiviteten, som kredittforsikringsselskapene er, å «stikke som lusa i taren». Det er først nå at det bør vises mot til å holde handelsaktiviteten opp, slik at normal inntjening styrkes, og ikke svekkes grunnet lave kredittgrenser. Det sier seg selv at dersom mulig handelsaktivitet strypes med lave kredittrammer, kan dette lett gjøre en vanskelig situasjon verre.
I 2015 gjorde kredittforsikringsselskapene sine hoser grønne hos oss alle, mens nå har de knapt hoser på. Dette er ikke bra for en langsiktig industri som oppdrettsnæringen er. Vil derfor oppfordre de store kredittforsikringsselskapene å lese selskapene de forsikrer/næringens kunder, inn i et lengre bilde, ha litt «is i magen», og ikke «stikke som lusa i taren»
