Norge eksporterte sjømat for 17,3 milliarder kroner i november. Det er en økning på en milliard kroner, eller seks prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
– Vi har lagt bak oss flere måneder på rad med solid vekst for sjømateksporten, og denne trenden fortsatte i november. Takket være prisvekst på laks, makrell, torsk, hyse og sild var dette tidenes beste november målt i verdi, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer, i en pressemelding.
I motsetning til tidligere har sjømateksporten denne gang ikke fått drahjelp av en svak norsk krone.
– Sammenlignet med samme måned i fjor, er den norske kronen litt sterkere målt mot euroen, men svakere målt mot den amerikanske dollaren. I sum gir det ingen valutaeffekt, så verdiveksten er hovedsakelig drevet av høyere priser og økte volum for noen av våre viktigste arter, forklarer Chramer.
Økte kostnader og skjerpet global konkurranse
Han understreker at selv om norsk sjømateksport øker i verdi, betyr ikke dette gull og grønne skoger for næringsaktørene.
– På villfangstsiden er mange bekymret for konsekvensene av nye kvotekutt, i landindustrien hardner kampen om råstoffet til, mens mange lakseselskaper merker større biologiske utfordringer når havtemperaturen stiger. Når dette kombineres med økt kostnadsvekst og en skjerpet global konkurranse, er det mange som har fått en mer krevende økonomisk hverdag samtidig som sjømateksporten øker, sier Christian Chramer.
Som vanlig var det landene i EU-sonen som kjøpte mest norsk sjømat. Totalt eksporterte Norge sjømat for 10 milliarder kroner til dette markedet i november.
– Europa står sterkt og hadde verdivekst i november. USA gikk noe tilbake, mens Asia blir stadig viktigere. I forrige måned var det blant annet sterk vekst for både reker og laks til Kina, forklarer Christian Chramer.
Går mot ny eksportrekord
Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 160,4 milliarder kroner. Det er 2,3 milliarder kroner, eller 1,5 prosent, høyere enn på samme tid i fjor.
– 2024 har så langt vært et verdimessig godt år for norsk sjømateksport. Høyere priser har i stor grad kompensert for kvoterekuttet til torsk, sild og makrell. Hvis den gode utviklingen fortsetter også i desember, vil vi passere fjorårets eksportrekord på 172 milliarder kroner ved årets slutt, sier Christian Chramer.
Laks, sild og makrell er tre av artene som har bidratt til verdiveksten hittil i år.
– Denne høsten har vært historisk god for makrell og sild. I de tre siste månedene har prisene for disse artene nådd historisk høye nivåer, og etterspørselen er stor i de viktigste markedene. Samtidig passerte eksportverdien for laks i november for aller første gang 12 milliarder kroner og befester sin posisjon som norsk sjømats viktigste eksportvare, forklarer Christian Chramer.
Slik var sjømateksporten i november
De største markedene for norsk sjømateksport i november var Polen, USA og Nederland. Nederland hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 174 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Nederland endte på 15 908 tonn, noe som er 10 prosent høyere enn samme måned i fjor. Det ble eksportert sjømat til totalt 113 land i november. Dette er fem færre enn november i fjor.
Norge eksporterte 131 232 tonn laks til en verdi av 12,1 milliarder kroner i november. Verdien økte med 619 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Det er en vekst i volum på 3 prosent. Polen, Frankrike og Nederland var de største markedene for laks i november.
Dette er rekordhøy eksportverdi for laks i en enkeltmåned, 224 millioner kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i oktober 2023.
Tyskland hadde størst verdivekst i november, med en økning i eksportverdi på 149 millioner kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Tyskland endte på 5 881 tonn, noe som er 34 prosent høyere enn samme måned i fjor.
– Verdiveksten til Tyskland skyldes i hovedsak økt hjemmekonsum. Det er både økt frekvens og større volum per kjøp både på fersk naturell og røkt laks, sier Norges sjømatråds utsending til Tyskland, Kristin Pettersen.
I tredje kvartal ble det solgt 5 prosent mer laks i lavpriskjedene sammenlignet med samme periode i fjor.
– Sammenlignet med prisen på kjøtt og annen sjømat oppleves prisen på laks som jevnere enn i tidligere perioder. 55 prosent av tyskerne sier at de er «fleksitarianere», altså at de veksler mellom ulike proteiner og reduserer sin andel av kjøtt. Laks er det nærmeste substituttet til kjøtt, forklarer Pettersen.
God etterspørsel i Kina
Kina var det nest største vekstmarkedet i november, med en økning på 121 millioner kroner, eller 33 prosent. Totalt kjøpte kineserne norsk laks for 490 millioner kroner i forrige måned.
– Kina fikk en boost i fjor etter koronapandemien, og markedet var spesielt sterkt i begynnelsen av 2023. I år har importvolumet av norsk laks fortsatt å øke, og i høst har etterspørselen vært betydelig sterkere enn på samme tid i fjor, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Norge er største leverandør av fersk hel laks inn til Kina og har en markedsandel på om lag 45 prosent.
Norge eksporterte 6 595 tonn ørret til en verdi av 592 millioner kroner i november. Verdien økte med 34 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Det er en vekst i volum på 4 prosent. Litauen, Ukraina og USA var de største markedene for ørret i november.
Litauen hadde størst verdivekst i november, med en økning i eksportverdi på 45 millioner kroner, eller 93 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Litauen endte på 1 142 tonn, noe som er 93 prosent høyere enn samme måned i fjor.
