Fem måneder etter at slaktebåten «Norwegian Gannet» ble overlevert Hav Line ble kvalitetsforskriften for laks endret.
Det som vel kan kalles «Lex Norwegian Gannet», kvalitetsforskriftens § 17 første ledd, er særlig satt på spissen i den pågående rettsaken mellom Hav Line og staten. Ordlyden her ble nemlig endret den 24. april 2019.
«Oppdrettet fisk skal sorteres innenlands slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum.»
Forskriftsendringen er at fisken «skal sorteres innenlands».
– Og hva menes med innenlands? Både landområde og sjøområde, sier regjeringsadvokat Torje Sunde, med adresse til motparten Hav Lines argumentasjon for å bruke terminalen i Hirtshals som såkalt tollager.
Tilsyn
Slaktebåten ble levert til sine eiere i begynnelsen av november 2018.
Etter halvannen dag for saksøker i retten kan startens representant gjennomføre sitt innledningsforedrag.
– Hvis saksøker vinner frem, er det grunn til å tro at denne næringen, som er kapitalsterk, at andre aktører vil starte opp lignende prosjekter. Hvis man tillater det, har ikke staten tilsynsmyndigheter til å drive feilretting, fortsetter Sunde. – Alle vet at «det er dejlig å være norsk i Danmark», men det er ikke sikkert det vil være like lett i alle andre land å følge opp dette.
– Kvaliteten på laksen, og laksens omdømme, henger etter statens syn nøye sammen, sier han videre.
– Norge bruker enorme summer på å markedsføre sjømat, sier han og viser særlig til statsaksjeselskapet Norges sjømatråd. – Merkevaren «Seafood from Norway» er tilgjengelig for alle som søker om det. Det er ikke uvanlig for andre land, sier han og fremhever blant annet til vin og sjokolade.
Omdømme
– Har vi grunn til å tro at dette øker norsk laks’ omdømme i utlandet? spør Sunde retorisk, før han selv svarer: – Når vi ser på omdømmeundersøkelser, så mener denne side det. Kvaliteten på norsk laks er av betydning for markedsadgang. Statens påstand er at kvalitet er viktig for å selge norsk laks.
Han viser til en omdømmeundersøkelse utført av analysebyrået Kantar som fremhever at farge, ferskhetsgrad og utseende er avgjørende når en forbruker velger laks og ikke andre produkter.
Elefanten i rommet, at norske foredlingsarbeidsplasser baserer seg på råstoff av produksjonsfisk, vektlegges foreløpig ikke. Dette uttalte motpartens advokat, Karl O. Wallevik, tidligere idag er en «skinnmanøver».
– Hav Line mener at hensynet til fiskekvalitet og omdømme fremheves av staten, mens realiteten er å verne om norske arbeidsplasser, sa Wallevik.
Sunde argumenterer videre for prisforskjeller på chilensk og norsk laks basert på lavere kvalitetsgradering, og viser til en uttalelse fra Kontali Analyse.
«Norwegian Gannet». FOTO: Preben Andersen
