Striden mellom Mattilsynet og SinkabergHansen styrer i full fart mot rettssalene. Mattilsynet har sendt faktura på 1,19 millioner kroner og SinkabergHansens advokat har gjort det klart at fakturaen ikke kommer til å bli betalt.
SinkabergHansen bestrider at Mattilsynet har hjemmel for å kreve tvangsmulkt fordi selskapet ikke fjernet lusebefengt fisk raskt nok. Dette skjedde i august og september i år. Dermed er saken på full fart inn i rettssalene.
Saksgangen
Advokat Grunde Bruland, som representerer SinkabergHansen, i Wikborg Rein forklarer den videre saksgangen slik:
– Vi har avvist statens krav. Hvis staten velger å gå videre med saken vil de sende saken til Statens Innkrevingssentral, som da sender saken til namsmannen for tvangsutlegg. Der har SinkabergHansen full mulighet til å fremme sine innsigelser mot kravet, hvoretter saken må avgjøres av namsretten, som tar stilling til gyldigheten av tvangsmulkten. En konsekvens av at saken vil gå for namsretten i stedet for tingretten, vil kunne være at saken kommer raskere opp. Namsretten vil ikke drøfte forvaltningens frie skjønn (de oppdrettsfaglige sidene av saken), men ta stilling til de juridiske sidene av saken. SinkabergHansen gjorde det de kunne for å oppfylle Mattilsynets pålegg. Vi mener Mattilsynet har gjort grove feil i vedtaket om tvangsmulkt og at SinkabergHansen derfor ikke kan akseptere å betale tvangsmulkt i den størrelsesorden som det her er snakk om. Denne gangen har Mattilsynet trådt feil, sier Bruland til iLaks.
Mangler hjemmel?
iLaks har omtalt denne saken flere ganger.
Tidlig i oktober skrev vi at SinkabergHansen menet at Mattilsynet mangler hjemmel for sitt vedtak.
– Det er soneforskriftens paragraf 7 som utgjør den påberopte hjemmel for pålegg. Denne bestemmelsen pålegger innehavere av akvakulturanlegg å gjennomføre «behandling mot lakselus» dersom tiltaksgrensen overskrides. Paragraf 7 inneholder ikke hjemmel til å pålegge forsert utslakting, og Mattilsynet har derfor ilagt et pålegg som hjemmelsgrunnlaget ikke gir grunnlag for, hevdet selskapet via sin advokat.
I samme skriv hevdet Bruland at det ikke var noe krav at lusebehandling måtte virke:
– I motsetning til den nasjonale luseforskriften (som har en maksgrense for lus) opererer soneforskriften med en tiltaksgrensen. Verken «Vedtaket» eller paragraf 7 pålegger derfor oppdrettsselskapet noe resultatansvar for behandlingen. Dersom man gjennomfører behandling (eventuelt med forsert utslakting) har man altså oppfylt pålegget, og det er ikke grunnlag for å kunne ilegge tvangsmulkt, skrev advokaten i sin klage.
Avviser
Mattilsynet avviste alle innvendingene fra selskapet.
– En rekke av de påståtte manglene i vedtaket burde vært kommentert ved mottak av varsel om vedtak, skrev Mattilsynet blant annet, som konkluderte slik:
– Eventuelle feil er (…) ikke av en slik art at mottaker av vedtaket, SinkabergHansen AS, ikke har forstått hva de er pålagt å gjennomføre innen en gitt frist. Pålegget er ikke gjennomført inn fristen, konstaterte Mattilsynet.
Lederen av Mattilsynets distriktskontor i Namdal, John Bjarne Falch, sier til iLaks at det kanskje utad kan virke som om hans distriktskontor er en «versting» når det gjelder lus.
– Vi har utfordringer, men jeg vil gjerne påpeke et par forhold. For det første mener jeg at oppdretterne i vårt område rapporterer korrekte lusetall. Jeg sier dermed ikke at andre oppdrettere rapporterer gale tall. Dernest er det slik at vi har valgt en forvaltningspraksis der vi i første brev til bedriftene varsler tvangsmulkt, påpeker Falch.
