Stadig mer krevende å få sjømat over landegrensene

Krig, uroligheter og inflasjon har medført flere utfordringer for norsk sjømateksport. Nå har Sjømatrådet styrket teamet som jobber med markedsadgang.

Sjømat er Norges nest viktigste eksportvare, og norske sjømateksportører opererer i stadig mer komplekse globale miljøer. Samtidig har krig, konflikter og ringvirkninger etter pandemien medført økt proteksjonisme, strengere importregimer, nye handelsblokker og endringer i varestrømmene.

– For eksempel har sjømatveien til Asia blitt lengre som følge av krigen i Ukraina, og mange land ønsker i større grad å beskytte sine egne varer og verdier.

Det sier Børge Lotre som er fungerende direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Sjømatrådet.

Det innføres stadig nye restriksjoner og krav som gjør eksporten av sjømat mer utfordrende, og eksisterende handelsblokker bygger høyere murer. Markedsadgangen har også blitt mindre forutsigbar.

– Det skjer hyppig endringer i lover og regler for importen til en del land. Regler som gjaldt i går, gjelder ikke nødvendigvis i dag. Derfor er vi nødt til å følge med og oppdatere oss hele tiden, forteller Lotre.

Til sammen skaper endringene et stadig trangere nåløye for sjømateksporten, og en god del merarbeid for alle instanser som jobber med markedsadgang.

Saker i kø
Markedsadgang handler om tilgang til å selge sjømat til andre land. Det handler for eksempel om tollbestemmelser, frihandelsavtaler, godkjenninger, holdbarhetsdatoer, helsesertifikater, fangstsertifikater, og ikke minst papirmøller, byråkrati og ulik tolkning av regler.

Og saker som angår eksportproblematikk står i kø. I disse dager er det blant annet Storbritannia, Sør-Korea, Vietnam, Saudi-Arabia og Brasil som opptar mye av tiden.
I Storbritannia skal det snart iverksettes nytt importregelverk, i Sør-Korea er det nye krav til listeføring av pakkerier og i Vietnam er det kontinuerlige endringer i listeføringsreglene. Listeføring innebærer godkjenning av land, sjømatarter, eksportører, pakkerier og fiskefartøy.

– I Brasil er det ulik praksis for fortolkning av regler for vanninnhold i klippfisk, og i Saudi-Arabia er det innført et helt nytt regelverk for godkjenning av nye oppdrettsselskaper, kan Øystein Valanes fortelle. Han er fagansvarlig for markedsadgang i Sjømatrådet.

Sjømatrådet er kun én av flere aktører som jobber med å bedre markedsadgangen. Markedsadgang er en viktig arbeidsoppgave også for NFD (Nærings- og fiskeridepartementet), UD (Utenriksdepartementet)/norske ambassader, Tolletaten, Mattilsynet og flere av sjømatorganisasjonene.

Avtaler og handelsblokker
Global politisk uro medfører danning av nye handelsblokker/allianser, og bygging av høyere murer hos eksisterende handelsblokker. Den sørøstasiatiske handelsblokken ASEAN bygger seg for eksempel opp for å stå sterkere mot Kina, som igjen strekker seg mot Russland.
Heller ikke til EU, Norges største sjømatmarked, går norsk sjømat over landegrensene av seg selv. For kort tid siden fornyet Norge og EU avtalen om markedsadgang for den norske sjømaten. I avtalen har tollkvoter for makrellfilet falt bort, og de kvotene som er fremforhandlet er fortsatt stengt.

– Vi vet ikke når de åpnes, sier Øystein Valanes.

EU prioriterer også tollkvoter for råvarer til egen prosesseringsindustri, noe som begrenser foredling av sjømat i Norge.

Sjømat er en liten handelsvare sammenlignet med andre proteinkilder. Det er derfor viktig med tydelige stemmer som sørger for at sjømaten får den oppmerksomheten den behøver når handelsvilkår skal diskuteres.

– Forhandlinger som gjøres av NFD og Tolletaten er derfor av stor betydning for sjømatnæringen, legger Valanes til.

Frihandelsavtaler
De globale urolighetene gjør også arbeidet med frihandelsavtaler stadig viktigere. Norge har per i dag pågående frihandelsforhandlinger med blant annet Thailand, India, Malaysia og Vietnam. Slike forhandlinger tar som regel flere år.

Med Japan, Norges største makrellmarked, derimot, er det ingen pågående frihandelsforhandlinger. Samtidig har både EU og Storbritannia nylig signert frihandelsavtaler med landet, noe som innebærer en gradvis nedtrapping til null toll på sjømat. Det kan på sikt gjøre norsk sjømat mindre konkurransedyktig.

– For per i dag har for eksempel norsk makrellfilet ti prosent toll til Japan, mens hel makrell har sju prosent, opplyser Øystein Valanes.

Før jul inngikk imidlertid statsminister Jonas Gahr Støre og Japans statsminister Fumio Kishida et strategisk partnerskap som skal bidra til økt samarbeid på en rekke områder, deriblant handel og havpolitikk.

Kina konstant på agendaen
Kina er et viktig marked for norsk sjømat. Men både nye krav til listeføring, manglende godkjenning av en del sjømatarter og produsenter gjør markedsadgangen komplisert.

– Hvert femte år krever kineserne regodkjenning av produsenter, og en ny søknad må sendes av alle bedrifter selv om de allerede er godkjent. Men systemet på nettsiden som benyttes til søknaden har en del svakheter. Det kan til tider gjøre det problematisk å få søknadene igjennom, og ikke minst godkjent, forteller prosjektmedarbeider for markedsadgang Marte Sofie Danielsen i Norges sjømatråd.

I dag er det også begrenset hvilke produkter og sjømatarter som er godkjent for eksport til Kina. For eksempel mangler Norge tillatelse til å eksportere levende østers og snøkrabbe, brunkrabbe, kråkebolle, silderogn og biprodukter av torsk.

– Mattilsynet er nå i forhandlinger med kinesiske myndigheter for å få samlet produkter fra alle viltlevende arter i én avtale, men dette er en innviklet og langdryg prosess som er vanskelig å spå utfallet av, sier Danielsen.

I denne prosessen bistår Sjømatrådet Mattilsynet med innsikt og innspill om de ulike sjømatartene.

Styrket team
Strengere importregimer har ført til økt ressursbruk hos alle instanser som jobber med markedsadgang, inkludert Sjømatrådet.

– Derfor har vi måttet utvide teamet som jobber med oppgaver knyttet til handel over grensene, sier Børge Lotre.

I dag består teamet både av faste ansatte, en fast trainee, en innleid konsulent, samt andre ansatte i Sjømatrådet som kan bidra når det trengs.

I tillegg er sjømatutsendingene, som jobber og bor i ulike land verden over, en viktig del teamet.

– Utsendingene kjenner markedene godt. De er våre øyne og ører lokalt, og holder seg oppdaterte på regelendringer og avdekker utfordringer for den norske sjømateksporten.

Viktig samarbeid
Norges sjømatråd jobber tett med både sjømatnæringen og norske myndigheter, Tolletaten og Mattilsynet for å bedre markedsadgangen.

– Samarbeidet er Alfa og Omega, understreker Børge Lotre.

Mens myndighetene for eksempel tar seg av forhandlinger og handelsavtaler, og Mattilsynet tar seg av veterinære krav, er Sjømatrådets hovedoppgave å være et bindeledd mellom næring og myndigheter.

– Vi har spisskompetanse på sjømat, og bidrar blant annet med rådgivning, analyser og faktainformasjon.

Informasjon om endringer, gjeldene lover og regler for hvert enkelt land, veterinære krav, toll, sertifikater og opprinnelsesmerking deles videre med de norske eksportørene på Sjømatrådets nettsider.