– Spania går veldig bra om dagen. Og vi så det først i 2014, da vi hadde en vekst på 22 prosent. I år fortsetter veksten og er nå på 34 prosent økning i volum hittil. Denne økningen i Spania er enda mer spennende fordi Spania er et av de landene i Europa som spiser mest fisk (cirka 43 kg per capita) bare slått av portugiserene, og de har mange alternativ for sjømat i motsetning til mange av deres naboland, sier Hildegunn Fure Osmundsvåg til iLaks.
Hun er Norges Sjømatråds fiskeriutsending til Spania, og har sin base i kongens by, Madrid.
Les også: Eksplosiv Spania-vekst
Avtakende arbeidsledighet
Fure Osmundsvåg, med flere års fartstid i eksportfirmaet Coast Seafood i Måløy, tror det er flere delårsaker til den voldsomme importveksten.
– Arbeidsledigheten er fortsatt høy, men det positive er at den stabil og reduseres sakte, men sikkert. BNP vokser videre. Eksporten øker. Utenlandske investorer ser igjen på Spania. Og turismen som hele tiden, også gjennom krisen, har vært en melkeku for Spania, vokser videre. Generelt sett så føler spanjolen at han mer penger å «rutte» med. Det er kanskje ikke slik at han faktisk har det, men han føler at han har det. Spanjolene har levd under ordet krise nå i mange år, og når de endelig føler at dommedag ikke er rett rundt hjørnet, så synes de selv at de fortjener mer. At de kan bruke mer fordi de er ikke redd for at de skal miste jobben neste dag. Et sikkert tegn på at land går bedre er bilsalget; i juni i fjor økte bilsalget med 18 prosent, påpeker hun.
Mesteparten av lakseøkningen er kommet fra hjemmekonsum. Dermed ligger en del av forklaringen i hvordan supermarkedene har agert.
Driver
– Vi ser de fokuserer mer på laks. Laks er en driver. Vi vet at en laksekjøper bruker 12-15 prosent mer penger i butikken deres enn en som ikke handler laks. Vi forteller dem også at vi kan se en direkte link mellom performance i den totale sjømatkategori og hvor godt de gjør det på laks. Gjør man det godt på laks, selger man som regel mer sjømat (ref Kantar tall). En supermarkedskjede vet at ved å sette laks i sin katalog, som blir sendt ut til sine medlemshusstander, tiltrekker den seg mer besøk.
Hun ser også at norsk markedsarbeid kaster av seg.
– Markedsarbeidet til norsk laksenæring og Sjømatrådet spiller også en rolle her. Reklame på TV og samarbeid med butikkene, for at de skal fokusere på laks og gi den mye hylleplass, er viktige faktorer for at spanjolen skal ha laksen helt framme i pannebrasken ved beslutningsøyeblikket.
Opprinnelse er viktig
– I Spania kalles laksen Salmon Noruego, og 84 prosent foretrekker at den er norsk. Hvorfor det? Jo, fordi det er jobbet inn over en årrekke at opprinnelse er viktig og at den norske laksen er den beste. Retail er klar på at de færreste land kan tilby en slik markedsføringspakke som Norge kan, når de kommer med sin sjømat. De bruker det faktisk som argument mot andre sjømatnasjoner som vil selge sin sjømat i spansk retail. Norge som sjømatnasjon kan legge frem helt konkrete planer for hvordan den norske sjømaten skal markedsføres og slik hjelpe salget av laks i butikken deres, forteller hun.
– Spanjolen er fortsatt tradisjonell når det gjelder å handle laksen sin i fiskedisk, men vi ser at filet også øker og at det er et behov for videreforedlede produkter. Mange norske aktører samt spanske ser dette, og tilbyr ferdigretter og map produkter av laks, det er vi i Sjømatrådet glade for og håper trenden fortsetter.
Dele oppskrifter
– Et annet moment er veksten i discount butikker som vi så under krisen. Disse butikkene har ikke fiskedisk, for eksempel Dia og Lidl, men selger kun fisken i map produkter. Fisken de selger mest i map er laks, påpeker hun.
– I Spania, som i mange andre land, er det et økende fokus på helse og med mindre tid til å lage mat passer laksen perfekt inn som et sunt og versatilt alternativ. Spanjolene spiser laksen som oftest som en kotelett a la plancha (stekes på begge sider). Jeg har stor tro på at ved å fortsette jobben med å dele oppskrifter og fortelle dem hvor mange flere retter du kan lage ved å kjøpe filet kan konsumet økes enda mer, sier Fure Osmundsvåg.
