Salgssjef protein og fôr i Skala, Atle Lesund, mener man bør bytte ut soyaproteiner i laksefôr, hvis ingrediensen får negativt fokus på grunn av bærekraft.
Soyadebatten har rast den siste tiden i kjølvannet av at skogbrannene i Amazonas kobles mot mot avskoging, hvor regnskog blant annet erstattes av soya.
Mowi, verdens største oppdretter, har åpnet for å droppe soya i fiskefôret – noe Amazonas-forskningssjef har advart mot. Trygve Berg Lea, som er bærekraftsansvarlig i Skretting, skrev i en kronikk i iLaks, at hvis omdømmet til soya blir så dårlig at folk ikke vil ha fisk som har fått soya, så får norsk havbruk et alvorlig problem. «Da mister vi vår viktigste proteinråvare, og hvordan skal vi erstatte den på kort sikt?», spurte han i kronikken.
Protein fra gjærsopp
Salgssjef protein og fôr i Skala, Atle Lesund,mener det allerede finnes «solide alternativer», og lurer på hvorfor disse ikke er tatt i bruk.
Atle Lesund. FOTO: Skala– Det er mange utfordringer rundt dette temaet, og en av flere utfordringer rundt beslutning og implementering kan være at en kost-nytte evaluering vil stå i veien for denne type innovasjon, mener Lesund.
Lesund sier det vil være naturlig å bytte ut soyaproteiner i laksefôr, hvis ingrediensen får negativt fokus på grunn av bærekraft.
– Hva er alternativet?
– Flere aktører innen produksjon av matfisk ser at bioteknologiske prosesser, der dyrking av fôrgjær, hvor produktet er gjærsopp som er spesielt tilpasset for produksjon av fôr til laks og dyr, er en løsning, sier Lesund, som understreker at dette proteinet er et av alternativene, som kan erstatte soya.
– Soya er et vegetabilsk protein, som lett lar seg erstatte av gjærprotein, og vil således erstatte store deler av proteintilsetningen i laksefôret. Gjærsopp-proteinet har også egenskaper som bidrar til økt dyrevelferd og redusert sykdomsbilde, mener Lesund.
Skala er en av aktørene som driver utviklingen av denne type bioteknologi, og Lesund mener kvaliteteten på proteinet er meget høy.
– Prosessen kan ytterligere forbedres, og med nye metoder kan fôrgjær tilføres ytterligere egenskaper som fór industrien trenger.
Vil bygge fabrikkanlegg i Norge
Ifølge Lesund vil produksjonen av fôrgjær foregå i egne fabrikkanlegg med en produksjonskapasitet på 100.000 tonn per år. Det planlegges også fabrikker for større og mindre kapasiteter.
– Produksjon av fôrgjær skjer i store fermentorer, der gjærsopp tilsettes næring for å formere seg. Næring er sukker i form av melasse, og senere modifisert cellulose fra tømmer. Melasse er restprodukt etter produksjon av sukker fra roe eller rør. Melasse er derfor et produkt som er rikelig tilgjengelig på det åpne markedet. Produksjon av sukker fra skogen er prosesser som fortsatt er i utvikling for storskala produksjon. Men dette vil være fullt tilgjengelig i nær fremtid, hevder Lesund.
Han mener derfor at produksjonskapasitet for store mengder fôrgjær kan etableres på kort tid. Ifølge Lesund vil skal denne produksjonen foregå på anlegg som bygges i Norge.
– Det er allerede kunder som vi har nær kontakt med som arbeider med konkrete planer om bygging av fabrikk. Nå er det finansiering det står på før planene iverksettes. Det kunne vært svært interessant å kople våre kunder opp mot norske fôrprodusenter. Synergiutbyttet er udiskutabelt, sier Lesund.
Nisjefôr
Lesund forteller videre at de også ser en etterspørsel etter skreddersydde kompakte fôrfabrikker til kunder som ønsker å produsere sitt eget fôr, med resepter utviklet for et miljøvennlig og optimalt dyrefôr.
– Ved å produsere sitt eget nisjefôr, der laksen er, oppnår man et optimalt fokus på bærekraft, sier Lesund.
Han legger til at spesielt på innlandsbaserte matfiskanlegg er nisjefôr et høyaktuelt tema.
– Her er det fokus på kundetilpasset lakseproduksjon uten soyaprotein. En nedskalert fermenteringsfabrikk blir da en ingrediensleverandør til eget laksefôr. Man ser også at de store avtagerne av laks merker at omdømmet rundt soya blir en større og større miljømessig utfordring. I mangel på implementering av bærekraftige fôralternativer, har man ikke hatt mange alternativer, således har ikke diskusjonen rundt soya og andre lignende vegetabilske proteiner vært så mye diskutert i media, før nå, avslutter Lesund.
