Arbeidet er gjort på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med stortingsmeldingen om havbruk. Havforskningsinstituttet leverte sin høringsuttalelse i januar.
Figuren viser en mulig områdeinndeling laget ved hjelp av klyngeanalyse (en objektiv statistisk metode), basert på lokalitetene som var i produksjon i 2014. Forslaget er basert på modellerte strømforhold og utveksling av lakselus med strømmen mellom lokalitetene. Figuren er vist med 15 soner, men tre av disse er svært små og kan slås sammen med andre. Eksport/import av lakselus mellom sonene er høyst fem prosent. Ved å redusere utslipp av lus i grenseområder (for eksempel ved bruk av lukkede anlegg) eller å opprette ”branngater” mellom sonene kan utveksling av lus mellom områdene reduseres ytterligere.
Alle oppdrettslokalitetene for laksefisk som var i drift i 2014 er inkludert i simuleringen av hvordan lakselus blir spredd med strømmen. I tillegg til strøm, er det også tatt hensyn til andre faktorer som temperatur og saltholdighet. Spredningsmodellene for lakselus og generelle patogener (smittestoff) er utviklet ved Havforskningsinstituttet, mens modellene for vind og strøm er åpne akademiske modeller med en stor internasjonal brukergruppe. Det samme modellvektøyet danner grunnlaget for Havforskningsinstituttets lakselusovervåkning og Strømkatalogen.
I simuleringen er selve spredningen av lakselus gjort ved at det hver time er sluppet ut tre lakselus fra lokalitet. Modellen regner ut hvordan disse blir fraktet med strømmen til de er store nok til å feste seg på laksefisk. Om den ikke finner en fisk å feste seg til innen en bestemt tid, dør lusen. Dermed er det mulig å finne ut hvilket område lakselus fra hver enkel lokalitet havner i. Smittepresset fra lakselus på villfisk og oppdrettsfisk henger sammen med mengden smittsomme lakseluskopepoditter i sjøen. Konsentrasjonene av disse varierer mye i både rom og tid, men ved hjelp av modellen kan vi tallfeste dette i tilstrekkelig grad til at vi vet hvordan smittepresset varierer under ulike forhold. De innledende analysene viser også store likheter mellom ulike år.
Havforskningsinstituttet har vist hvordan kysten kan deles inn i produksjonssoner for oppdrett av laksefisk slik at spredningen av lakselus mellom produksjonsområder blir minst mulig. Inndelingen kan gjøres metodisk og er faglig gjennomførbar. Siden tiltaket er gjennomgripende for næringen, er det viktig at det foreløpige arbeidet kvalitetssikres faglig blant annet med videre simuleringsstudier og internasjonal publisering i tiden framover.
Selv om arbeidet har tatt utgangspunkt i lakselus, kan også andre påvirkninger som for eksempel annen smitte og utslipp inngå i fremtiden.
