Solen holder på å stå opp igjen i det finansielle markedet for lakseprissikring, som har vært nærmest mørklagt eller stengt i to år. Euronext har tatt over for Nasdaq og Fish Pool, aktiviteten er økende og vi ser interesse for å sikre 2025-kontrakten rundt 97-98 kroner per kilo.
Grunnen til at markedet var stengt var først usikkerhet knyttet til grunnrenteskatten (denne ble etter hvert avklart slik vi oppfatter det). Men så forsvant kontrakten for neste kalenderår i forbindelse med bytte av handelsplattform. Det er noen år siden Euronext kjøpte Oslo Børs, og enda lenger siden Oslo Børs kjøpte Fish Pool, så det var kanskje på tide at de flyttet handelen til sitt eget system. DNB har, som eneste norske bank, flyttet over til den nye plattformen. Og 2025-kontrakten, som forvant i en periode i overgangsfasen, er nå tilbake. Vi har vært aktiv i markedet for laksesikring i over et tiår og har hatt en markedsandel på rundt 70 prosent. Det er kanskje en litt forbausende (høy) markedsandel, den reflekterer nok dels DNBs sterke posisjon i laksebransjen som bank og at vi kjenner de fleste aktørene godt.
Vi tror skiftet til Euronext er bra for markedsaktørene. Hvorfor? Fordi Euronext åpner opp et større og mer likvid marked ettersom flere store europeiske banker er kunde fra før av i systemet deres. I Norge har vi god tilgang på oppdrettere og selgere, men vi tror at det nå åpnes en ny dør for europeiske kjøpere. En endring som kanskje ikke alle liker like godt, er at kontraktene nå tilbys i euro istedenfor norske kroner. Men i praksis er ikke det et problem, DNB tilbyr priser i flere valutaer, blant annet NOK, EUR, USD og GBP.
Hva er vitsen med å bruke Euronext og lakseprisderivater? Den mest åpenbare grunnen er å redusere den finansielle risikoen gjennom å låse inn prisen. Prisen er garantert, og oppgjøret er garantert. Men det er en rekke andre grunner også. Det er mange aktører på Euronext, så man har flere potensielle motparter enn i det fysiske markedet. Og man får en ekstra lyttepost i markedet, som kan være nyttig i forhold til det fysiske salget. Hvis man låser inn prisen, kan man bruke mindre tid på å time markedet og mer tid på drift. Og du får økt fleksibilitet, du kan for eksempel selge til kjøpere som passer i forhold til slakteprofilen din.
Tilbake til den klassiske grunnen til å sikre salgsprisen – det reduserer risikoen. Det er mer enn nok biologisk og operasjonell risiko i lakseoppdrett. Det er ikke alltid nødvendig å toppe det med prisrisiko. Den finansielle risikoen blant lakseoppdretterne varierer over tid og mellom selskaper. Men tidvis kan nok bankene være glade dersom oppdretterne sikrer de risikoelementene som lett kan sikres – som for eksempel salgsprisen.
Og så en grunn som ikke nevnes så ofte. Den er beslektet med en av årsakene til at Norge utsteder statsobligasjoner. Man kan lure på hvorfor den norske stat utsteder obligasjoner samtidig som vi har det gigantiske oljefondet vårt. Oljefondet er 30 ganger større enn statsgjelden, så hva er vitsen? En viktig funksjon statsgjelden har, er at den setter en pris på risikofri norsk gjeld med ulik løpetid. Den rentekurven er helt sentral som en referanse når markedet skal prise andre typer kreditt med ulike løpetider. Forwardkurven (før Fish Pool, nå Euronext) har samme funksjon i laksemarkedet – den er et viktig referansepunkt når aktørene forhandler bilaterale kontrakter.
Historisk har det vært mulig for «vanlige» selskaper å være direktemedlem på Nasdaq og Fish Pool. Men ikke etter overgangen til Euronext. Det betyr at markedsaktørene må handle gjennom banker og meglerhus som er medlemmer. For tiden er DNB den eneste norske aktøren som tilbyr dette. DNB håndterer den regulatoriske jobben ved å være medlem på en børs, foretar oppgjøret i ønsket valuta og stiller samtidig kredittlinjer til egne kunder. Fordelen med en kredittramme er at man da slipper å løpende håndtere inn- og utbetalinger til Euronext knyttet til kontraktenes verdiutvikling. Det er enklere administrativt og likviditetsmessig for kundene.
