Nå jakter gründerne nye millioner.
Ecoprot i Meløy vil sette spaden i jorda for en ny fabrikk på begynnelsen av neste år.
– Utviklingsfasen er fullført. Vi produserer det vi trenger av egg og har utviklet et produksjonskonsept som gir godt utbytte og store fine larver, sier Ole Torrissen.
Selskapet går nå over i pilotproduksjon opp til 1.000 tonn i året. Det store målet er 30.000 tonn. Det er nok fett og proteiner til 10.000 tonn laks.
Les også: Sikter på 50.000 tonn insektslarver til fôrproduksjon – og vil på børs
Fem blad Torrissen etablerte tidlig i 2019 selskapet Ecoprot. Søsknene gikk inn rundt 3,5 millioner gjennom selskapet Romar Invest. Med på laget fikk de Helgeland Invest og Koinvesteringsfondet for Nord-Norge. Med det ble startkapitalen på 6,8 millioner kroner. Med et tilskudd fra Innovasjon Norge på fem millioner kroner gikk de i gang tidlig i 2020.
Ole Torrissen og Asbjørn Torrissen.Leter etter investorer
I disse dager jakter de to gründerne på nye fem til femten millioner kroner i frisk kapital. Dette skal brukes for oppskalering til pilotproduksjon.
– Dette inkluderer oppgradering av bygg og investering i nytt prosessutstyr. Brødrene tror ikke det er så store problemer i å få med noen investorer. Aller helst vil de ha en stor tung industriell aktør med på laget.
Det er selskaper som leverer fôringredienser brødrene sikter seg mot.
– Vi har jobbet målrettet mot en liten håndfull internasjonale aktører. Det håper vi vil gi resultater. I store selskaper tar slike prosesser ofte minst tre til seks måneder, sier Asbjørn Torrissen.
Industriell aktør
Dagens eiere er rimelig åpen når det gjelder andelen til nye eiere.
– De vil nok bli betydelige eieren Ecoport. Vi har ikke noen spesiell politikk på eierandel. Det som er viktigst er å få kapital og dedikerte eiere med på den videre utviklingen, sier Asbjørn Torrissen.
De vektlegger også stort betydningen en slik aktør vil ha med markedskontakt og produktsortiment.
– Med ny kapital og eiere på plass håper vi at også Innovasjon Norge gir nye tilskudd, sier Asbjørn Torrissen.
Pensjonsalder spiller ingen rolle
Brødreparet er ingen noviser i fiskeri- og havbruksnæringa. Ole Torrissen (71) har jobbet i 40 år som forsker på Havforskningsinstituttet i Bergen. Da han fylte 70 år var det ingen annen mulighet i det statlige foretaket enn å legge igjen nøkkelkortet i resepsjonen en siste gang.
Asbjørn Torrisen utenfor bygget på Åmøya de kjøpte fra Codfarmers.Det stoppet allikevel ikke den forskeren fra å teste ut sine ideer. Ideen om en fabrikk med fôr fra soldatlarver på familiens hjemsted lanserte han for sine fire søsken allerede i 2018.
Med på reisen ble lillebror Asbjørn Torrissen (67). Han har jobbet med oppdrettsnæringa siden 1980. Først i familieselskapet Torris Products. Så ledet han et lakseslakteri og hadde flere roller i Stolt Sea Farm.
Asbjørn Torrissen ble med i Codfarmers, hvor han var ansvarlig for oppbygging av nye oppdrettsclustre. Da Codfarmers la inn årene på Åmøya, kjøpte Torrissen anlegget deres, som i dag huser Ecoprot.
En tropisk duft
De første soldatfluene kom til Åmøya i september 2019. Egentlig kommer den fra Amerika, men reiste mange ganger som blindpassasjer slik at den nå finnes over hele den tropiske verden.
De overlever neppe nord for alpene, så det er liten risiko for at rømte fluer overlever lenge på Åmøya. Fluene lever i sine vel fem lykkelige dager i glassburene til brødrene Torrissen.
Da Asbjørn Torrissen åpnet døra inn til soldatfluenes siste hvilested kjennes en svært så spesiell odør. Kombinasjonen av tropisk varme, fukt, larver, fluer og melk utgått på dato i fjor slår imot deg som en vegg.
Her ligger larvene og mesker seg i herlige eldgamle grønnsaker, frukt og melk som har blitt den en flytende mørk masse.Det er en duft som ikke glemmes med det første, verken av kropp eller sjel.
De spiser ikke, men bare legger larver for så å dø. En larve legger cirka 1.000 egg og tåler en formidabel tetthet. De trives godt med andre ord svært godt i andres selskap. Det ser heller ikke ut som den tidligere nevnte odøren plager de nevneverdig.
Larvene dobler egen vekt 10.000 ganger i løpet av sin korte levetid. Noen heldige tasser velges ut til videre formeringer, og kommer til puppestadiet. Larvenes egen versjon av avlshingster. Etter to uker kommer nye soldatlarver krypende ut til en spennende hverdag.
Larvene kan bli opp til 27 mm i lang, 6 mm i diameter og veie opp til 0,22 g på slutten av larvestadiet. De har en gråhvit farge, men få hint av mørkebrune flekker og striper når de nærmer seg puppestadiet.
I dag produserer de tørre larver som fôr til fugler, bjørner og andre kjæledyr.
Selskapet har også egen nettbutikk der produkter fra produksjonen markedsføres som «Naturlig gjødsel er ren frase fra larvene – så naturlig som det kan bli. Utmerket til bruk på stueplanter og orkideer og til bruk i hagebruk.»
Helt avfallsfri produksjon
Utfordringen er bearbeiding av larvene. Larveproduksjonen kan skaleres opp og ned fra noen kilo til noen tonn om dagen.
– Skal vi bygge en melfabrikk, er prisen på 20 millioner kroner. Vi må ha en jevn tilførsel på 1.000 kg larver i timen. Ut kommer vel en tredjedel i form av protein og fett som tørrstoff. Resten er kun vann, og da er det en helt avfallsfri produksjon, sier Ole Torrissen.
I tillegg har de en testproduksjon av hydrolysat. Dette stoffet kan benyttes i utvikling av bearbeidingsprosesser.
Asbjørn Torrissen ved tanke som inneholder hydrolysat.Regelendring kan åpner nye marked
Det er kun mulig å bruke larvene til fiskefôr, pelsdyr og kjæledyr. Ifølge Ole Torrissen har EU antydet at det kun er et spørsmål om tid før det godkjennes også for svin og kylling.
– Da åpner det seg jo et betydelig mye større marked, selv om det primært er fiskefôr som er vår målsetting, sier Ole Torrissen.
Det som begrenser produksjonen i dag, er kapasiteten på dyrking av larvene og prosessering til salgbare produkter.
I løpet av dette år vil de utvikle produksjonen slik at den kan industrialiseres i større skala. Det er mye tilgjengelig forskning og data for småskalaproduksjon.
– De store produsentene i Europa holder sin teknologi tett til brystet, og skal du ha ta tak i det koster det flesk, sier Ole Torrissen.
I denne skuffa ligger de larver som blir til puppestadiet, og soldaflue.For å komme over i en pilotskala må gründerne ha fått til en prosess som gjør at de kun kan ta ut fett og protein. Larvene inneholder også Kitin (fiber).
– Kitin er ulempen fordi det også inneholder nitrogen. Ved konvensjonelle metoder får du derfor målte proteinverdier som er høyere enn den reelle verdier. Det er ikke fôrprodusenter interessert i. Derfor jobber vi med ulike teknikker for å få skilt ut dette stoffet. Kitin er et verdifullt produkt til andre formål enn fôr, sier Ole Torrissen.
I pilotskalafasen skal den industrielle produksjonsprosessen utvikles. Når det er ferdig kan byggingen starte. Trinnvis med en blokk først som kan ta 3.000 tonn årlig.
– Så utvider vi trinnvis opp til forhåpentlig vis ti blokker med en produksjon på 30.000 tonn. Da er behovet en fabrikk med 5.000 kvadratmeter grunnflate, sier Asbjørn Torrissen.
