Det siste året har regjeringen satt søkelyset på hvordan norsk næringsliv kan omstilles på en miljø- og klimavennlig måte.
Onsdag ble den siste av tre konferanser om temaet arrangert på Sola, og på dagsordenen sto havets rolle i det grønne skiftet.
FAKTA
Grønn omstilling
- Regjeringen arrangerer i år tre konferanser om grønn omstilling
- Temaene har vært digitalisering, transport og utnyttelse av havets ressurser
- Regjeringen har også etablert et ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, som leverer sin rapport 25. oktober
– For den grønne omstillingen i Norge er havet en måte å videreutvikle den teknologien vi har, og klare å skape nye arbeidsplasser som gir mindre fotavtrykk for klimaet, sier statsminister Erna Solberg til Sysla.
Hun viser til at en stadig voksende verdensbefolkning trenger mat på bordet.
– Det er viktig å huske at fisk, også oppdrettsfisk, har et mye mindre klimaavtrykk enn for eksempel kjøttproduksjon. I en voksende befolkning bør vi ha mer fisk og mindre kjøtt for å håndtere klimabalansen, sier hun.
Lus og rømming
Samtidig erkjenner statsministeren at oppdrettsbransjen ikke bare er en del av løsningen når det gjelder grønnere produksjon – næringen har selv betydelige miljøutfordringer, blant annet knyttet til lakselus og fisk som rømmer fra anleggene.
– Oppdrett har egne utfordringer, men jeg tror de blir løst. Bransjen kommer til å vokse videre, men må knekke noen koder på veien, sier Solberg.
– Jeg opplever at bedriftene er opptatt av å løse utfordringene og komme videre, og det er mye mer oppmerksomhet rundt disse spørsmålene enn tidligere. Men vi må komme fra festtalene til hva vi faktisk skal gjøre. Det er noe av det vi vil oppnå gjennom disse konferansene, sier Solberg.
– Investerer milliarder
Geir Ove Ystmark er administrerende direktør i bransjeforeningen Sjømat Norge. Han mener næringen gjør mer enn å snakke.
– Det er allerede mye handling. Oppdrettsbransjen investerer milliarder i ny teknologi og gjør store framskritt. I dag er det først og fremst lakselus som er utfordringen, og også på det feltet skjer det mye, sier Ystmark.
– Vi må i større grad se på mulighetene framfor hindringene, sier han.
Ystmark er enig med statsministeren i at havet vil spille en viktig rolle i målene om en grønn omstilling.
– Havet er det norske konkurransefortrinnet. Vi er et lite land og har dermed færre kloke hoder å plukke fra enn mange andre, men vi har store havområder og betydelig næringskompetanse på hav. Det må vi bruke til å utnytte havet enda bedre, sier Ystmark.
Markedsrettet
I fjor ble regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft etablert. Utvalget, som består av Connie Hedegaard og Idar Kreutzer, skal senere i høst levere sin rapport med råd for grønn omstilling til myndighetene.
– Havbruk kommer til å være en viktig del av et grønnere næringsliv, men en del forutsetninger må på plass for at det skal skje. Næringen må løse problemene knyttet til lus og rømming, og håndtere spørsmålene knyttet til arealbegrensninger.
– Veksten må skje innenfor bærekraftige rammer, sier Kreutzer.
Han peker imidlertid på flere faktorer som gjør havbruksnæringen spesielt egnet til å lede an i en grønnere retning.
– Bransjen kjennetegnes av kunnskap, innovasjon og eksportrettet virksomhet. I tillegg er den mer opptatt av markedstilpasning enn støtte og subsidier. Det er avgjørende for at dette skal lykkes, sier Kreutzer.
