Lovende luseresultater under forsøk med snorkelmerd på anlegg hos Bremnes Seashore.
Det skriver Havforskningsinstituttet (HI) på sine hjemmesider.
Det som skiller en snorkelmerd fra en vanlig merd, er at den har et ekstra not-tak som hindrer fisken fra å svømme i overflatevannet. Not-taket på noen meters dyp begrenser lakselusens tilgang til oppdrettslaks.
Men for at fisken skal få tilgang til luft for å kunne fylle svømmeblæren sin, er det sydd inn en åpning i not-taket som fører opp til vannoverflaten. Denne åpningen kalles snorkel eller tube. Teknologien er et samarbeid mellom HI, Universitetet i Melbourne og Egersund Net.
Testet kommersielt siden 2016
Uttesting av snorkelmerder er tidligere kun gjort i forsøksskala. Siden 2016 har man benyttet tre vanlige merder og tre snorkelmerder ved lokaliteten Låva hos Bremnes Seashore til å teste effekten av den nye merdteknologien på lakselus og generell produksjonsytelse gjennom en full produksjonssyklus av laks.
– Hittil har lusetellinger annenhver uke vist at fastsittende lakselus (dvs. lusens «ungdomsstadier»), har blitt redusert med 80 prosent i snorkelmerder sammenlignet med i vanlige merder, sier nærings- og doktorgradsstipendiat Lena Geitung ved Bremnes Seashore.
Utfordringer med rensefisk
Antall behandlinger mot lakselus var det samme for begge merdtypene gjennom 2016 (Slice og hydrogenperoksidbehandling for å behandle mot lakselus og amøbegjellesykdom (AGD)). I 2017 derimot har snorkelteknologien resultert i 50 prosent færre behandlinger mot lakselus (Thermolicer- og hydrogenperoksidbehandling). Mengde rensefisk har vært den samme for begge merdtypene og har vært sammensatt av flere arter.
– Det er imidlertid fortsatt litt utfordringer med å få rensefisken til å bli effektiv i snorkelmerdene, sier Geitung, som vil optimalisere bruken av rensefisk i hennes neste kommersielle forsøk.
