– Når det gjelder Sjømatrådet, stiller jeg meg bak den finansieringsmodellen som gjelder. Jeg er skeptisk til at man skal redusere den fellesinnsatsen som næringen har nytt godt av, sier Audun Bjelkarøy til iLaks.
Erfaren aktør
Han har solgt norsk sjømat i 31 år, og leder idag eksportfirmaet Selected Seafood i Raudeberg. Bjelkarøy har blant annet flere år som salgssjef i Fjord Seafood, nå en del av Marine Harvest, på CV’en.
Marine Harvest har vært åpen på sin motstand mot den nåværende finansieringen av Norges Sjømatråd. Storfisken Marine Harvest betaler årlig 70 millioner kroner i eksportavgift til Sjømatrådet, og vil heller disponere disse pengene på annet vis.
Les også: Vil at Sjømatrådet tilpasser seg dagens bransje
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) uttalte nylig til Finansavisen at de vil kutte overføringene til Sjømatrådet med en kvart milliard kroner. FHL mener den næringsmessige forankringen av Sjømatrådets aktiviteter er for svak, og at avgiftssatsene er satt langt høyere enn nødvendig.
Har et ord med i laget
I FHL er Marine Harvest det enkeltmedlem som betaler høyest kontingent, og har følgelig tung vekt når beslutningene skal fattes.
– Ja, og det er usmakelig, sier Bjelkarøy, som dermed er på linje med Norske Sjømatbedrifters Landsforening som nylig advarte mot å rasere Sjømatrådet.
– Helt fra FOS-tiden har en båret frem norsk laks på en måte som ligger langt utenfor det norske enkeltselskaper kunne få frem. Når en er ute i verden, er det ikke laks fra Marine Harvest, Lerøy eller Firda Sjøfarmer for den saks skyld, kundene spør etter, påpeker han.
Gevinst for fellesskapet
– Det er viktig å holde i gang det arbeidet som Sjømatrådet og tidligere FOS (Fiskeoppdretternes Salgslag, som gikk konkurs i 1991 – red. anm.) har lagt ned og som enkeltselskapene har nytt godt av – enten de het Pan, Fjord eller Marine Harvest, sier Bjelkarøy, og kommer med følgende spådom: – Jeg tror dette blir en stor sak på FHL-årsmøtet.
FHL-årsmøtet arrangeres i Bodø i slutten av mars.
