Skatteendringer vil kunne slå ulikt ut for de forskjellige børsnoterte oppdretterne.
Søndag formiddag ble det kjent at Høyre i sitt nye partiprogram vil skrote normprisrådet og redusere grunnrenteskatten for laks «betydelig». Utspillet fra det ledende opposisjonspartiet var ikke uventet, og slår an tonen før storingsvalget om 12 måneder.
Henrik Knutsen, analytiker i Carnegie, har sett nærmere på hvordan et skattekutt vil slå inn for oppdretterne.
«Høyre har lenge vært imot dagens skattemodell, og følgelig har det vært spekulasjoner om at Høyre vil gå over til en produksjonsbasert avgift. Men basert på kommentarer fra partiets nestleder om «en betydelig lavere sats», ser vi nå større sannsynlighet for en satsreduksjon fremfor en full modellendring. I så fall bør vi forvente et forslag om å redusere skattesatsen fra 25 prosent til minst 15 prosent,» skriver Knutsen i et notat.
Belånte
Han har beregnet følgende endringer i EPS (nettoresultat per aksje) i 2025 basert på 15 prosent grunnrenteskatt:
- SALM/MAS/GSF: ~7–8 prosent
- LSG: ~5–6 prosent
- MOWI: ~3–4 prosent
«Intuitivt sett er de selskapene som vil ha størst fordel, de der inntjeningen har høyest eksponering mot norsk oppdrett; SALM og MAS. På grunn av dens svært belånte balanse ser vi imidlertid også GSF innenfor samme EPS-deltabrakett som de to tidligere nevnte. LSG har en høyere andel av netto fortjeneste som stammer fra ikke-oppdrettsaktiviteter (villfangst og VAPS&D). For Mowi er effekten enda lavere på grunn av en høy andel volum utenfor Norge sammen med inntjening fra fôr og forbrukerprodukter. Vi legger merke til at disse sensitivitetene også påvirkes av hvordan skattefradrag behandles (herunder konsesjonsauksjon capex) og er derfor underlagt usikkerhet frem til forslaget presenteres,» bemerker Knutsen.
Produksjonsavgift
Han har også gjort tilsvarende beregninger ved innføring av produksjonsavgift.
«De selskapene som har størst fordel av en flat produksjonsavgift er de med lavest produksjonskostnad, og derfor trekker vi frem SALM og MAS som de relative vinnerne. Dersom det innføres et produnsjonsavgift på for eksempel tre kroner/kg, vil SALM EPS (2025e) kunne økes med ~9 prosent. På baksiden kan EPS (2025e) i GSF reduseres med ~3 prosent, da de har en høykostnadsposisjon og mange lisenser som ikke er underlagt gjeldende grunnrenteskatt i Rogaland.»
Fôrslanger ved Grieg Seafoods lokalitet Teistholmen. Foto: Aslak BergeForventer regjeringsskifte
Stortingsvalget vil gå av stabelen om temmelig nøyaktig 12 måneder. Men hvor sannsynlig er det at vi ser et regjeringsskifte og dermed et skatteskifte?
«Arbeiderpartiet og Senterpartiet vant valget i 2021, men populariteten deres har siden den gang vært dalende. Innføringen av lakseavgiften i 2022 hjalp heller ikke på populariteten. Nåværende meningsmålinger tyder på et regjeringsskifte når nordmenn skal til valglokalene igjen neste år. Vi forventer ikke at Fremskrittspartiet (Frp) eller Venstre (V) motsetter seg en lavere skattesats, da begge partier har uttalt at dagens beskatning er for høy. Om noe kan skattesatsen senkes ytterligere,» kommenterer Knutsen.
«Vi må se det fullstendige forslaget før vi konkluderer med vårt syn, men støtter likevel intensjonen om å lette skattetrykket. Dersom forslaget kun inkluderer en lavere sats, vil vi likevel se utfordringer med selve modellen. For det første er den nåværende lakseavgiften (1) ikke nøytral for investeringsatferd, (2) den hindrer industrikonsolidering som kan være gunstig fra et biologisk perspektiv, (3) den diskriminerer større aktører, (4) den er mindre transparent og (5) ) krever fortsatt betydelige ressurser til skatterådgivere,» konkluderer Carnegie-analytikeren.
