Nordland er allerede landets største oppdrettsfylke. Nå skal fylket også bli aller best på villaks.
Med utgangspunkt i prosjekt «Nordland 2023» og Beiarelva skal Nordland nå helt til topps. Det skal utvikles kompetansesenter for villaks, sjøørret og sjørøye. Det skal gis ut håndbok for elveeiere, og det skal bygges opp en nettbasert opplæringsplattform og informasjonsbase for villfisk.
I den forbindelse har Stiftelsen Norsk Villaksforvaltning (SNVF) i to dager arrangert fagkonferanse for prosjektet i Beiarn.
60 deltakere fra grunneierne, elveeierlagene, oppdrettsnæringen, kraftbransjen og Sjømat Norge har deltatt. Hovedkonklusjonen er at partene må lytte, spørre og samarbeide. Aktørene mener også involvering av grunneierne er viktig.
– Personlig mener jeg oppdrettsnæringen nyter godt av at villaksen har gode forhold innen forvaltning og miljø. Våre kunder i Norge og verden for øvrig blir stadig mer kresne og etterspør hvor laksen kommer fra, sier tidligere Nova Sea-sjef, Odd Strøm.
– Må legge vekk hatet mot oppdrettsnæringen
Fagkonferansen har også inneholdt informasjon fra forskere og ressurspersoner innen villaksforvaltning.
Næringssjef, grunneier og mangeårig elveentusiast, Bjørnar Brændmo, mener elveeiere og fiskere må legge vekk det han kaller hatet mot oppdrettsnæringen.
– Det er heller ingen tvil og at engasjementet og involveringen fra SNVF har ført Beiarelva dit den er i dag. Det samme gjelder oppdrettsnæringen som har bidratt med dialog og økonomisk støtte, mener Brændmo.
Vil ha forvaltning tilbake til elvekanten
Beiarelva er Norges beste lakseelv blant større og store elver målt i antall kilometer lakseførende kilometer. I fjor ble det tatt sju tonn laks. SNVF mener det vil bli fisket ni tonn laks i Beiareiva i 2019.
Gytebestandsmålet har økt med 300 prosent.
– Vi opplever stor økning i antall solgte fiskekort og økt engasjement rundt elva, sier styreleder Helge Osbak i elveeierlaget.
– Beiarelva er utvilsomt kommunens største næring, sier næringssjef Bjørnar Brændmo i Beiarn kommune.
Daglig leder Atle Frøysland i SNVF mener styringen av norske lakseelver ikke kan foregå i byene.
– Forvaltningen må tilbake til elvekanten, sier han.
Dialog og samarbeid er viktig, mener (f.v) Per Kåre Skudal fra Tafjord Kraft, rådmann Ole-Petter Nybakk, Atle Frøysland og Anne Britt Kolloen fra Skjomenvassdraget. FOTO: Designia – Lars Antonsen
