Oppfinner-familien Molaug håper at deres vaskerobot skal snu opp-ned på oppdrettsnæringen.
Det sitter en mann i resepsjonen i Aqua Robotics lokaler på Bryne. På det som skal bli kontoret til Knut Molaug er ikke møblene satt sammen ennå.
– Man får veldig god oversikt over det som skjer i bedriften når man sitter i inngangspartiet, akkurat slik jeg liker det, sier den erfarne næringslivslederen og ler.
Etter at han, bror Anders og far Ole hadde ruget på en idé som de tror kan revolusjonere oppdrettsnæringen i nærmere 15 år, har de nå bestemt seg for at tiden er inne for å prøve.
Handler lokalt
Aqua Robotics så formelt dagens lys 14. desember 2016. De tre foregående årene har trekløveret Molaug brukt familiemiddager på å konkretisere idéen sin.
Likevel var det først i sommer at de satset for fullt og tok det lille selskapet med seks ansatte og flyttet inn i dagens lokaler i næringsparken på Bryne.
– Vi kjøper alle delene våre av lokale samarbeidspartnere, men setter dem sammen selv. Vi er helt avhengige av samarbeid med den lokale industriklyngen for å kunne produsere denne type teknologi, sier han.
Oppfinner-gen?
Før Knut skal få presentere denne angivelig revolusjonerende idéen sin (scroll ned til bildet av en blå robot om du er utålmodig), er det på sin plass med litt historikk. Familien Molaug fra Time kommune i Rogaland er nemlig ikke helt som alle andre.
Knut og Anders far, Ole Molaug, er en av Norges mest anerkjente oppfinnere. I 1967 utviklet han verdens første lakkeringsrobot, som ennå omtales som roboten “Ole”. Etter hvert kjøpte gigantkonsernet ABB rettighetene til å bruke roboten, som for øvrig har 50-årsjubileum i år.
I dag snakker mange om industri 4.0 og hvordan industrielle roboter vil overta jobber. Allerede for 50 år siden hadde norske Ole Molaug laget sin egen robot, som gjorde nettopp dette.
Robot inn med morsmelken
– Det er umulig å si i hvilken grad, men det er klart at vi til dels er formet av fars interesse for teknologi. Den har åpenbart smittet over, sier storebror Knut i dag.
Selv tok han utdannelse innenfor teknisk kybernetikk, og ble uteksaminert i 1983. Noen år før etablerte pappa Ole, sammen med flere andre, forløperen til det i dag mange kjenner som Akva Group. Det børsnoterte oppdrettsservice-selskapet omsatte i tredje kvartal 2017 for 484 millioner kroner.
– Best for begge parter
I 2010, etter 22 år i selskapets lederstol, hoppet sønnen Knut av Akva Group-skuten. Offisielt var årsaken fallende resultater i årene før, som i stor grad kom som følge av finanskrisen
– Var det andre grunner til at du ga deg?
– Det var den viktigste årsaken, men jeg legger ikke skjul på at det også var noen uenigheter om veien videre mellom selskapets styreleder og meg. Det var riktig for begge parter at jeg ga meg da, forteller Knut.
Èn måned som arbeidsledig
Etter over to tiår som toppleder, stod Knut på bar bakke. Han hadde ingen plan B etter Akva Group-exiten. Ikke at det var noen akutt krise, eldstesønn Molaug var oppført med en formue på 6,3 millioner i ligningsåret 2010.
Da en ny mulighet oppstod, etter en snau måned som “arbeidsledig”, takket han først nei. Representanten fra Smedvig-konsernet, som ønsket Knut med på laget, ga seg imidlertid ikke. Under en lengre spasertur på en av Jærens mange strender, kom det frem at Smedvig ville ha ham.
– Da jeg først sa nei, trodde jeg jobben var innenfor eiendomsutvikling. Jeg ville mye heller jobbe med teknologi. Derfor endret jeg raskt syn da jeg fikk vite hva jobben egentlig handlet om, sier Knut.
Investerte 250 mill. uten én kunde
Det skulle være et engasjement, men etter noen måneder så begge parter at det måtte bli permanent. I 2011 ble Molaug dermed toppleder i Norges første datasenter-prosjekt: Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger. Det var Molaug selv som fant på navnet.
– Det å være med å utvikle et så stort prosjekt fra tegnebrettet til det Green Mountain er i dag, er jeg stolt av. En av fordelene ved å ha Smedvig-familien i ryggen er at man kan gjøre noe sånt som å investere 250 millioner kroner med kun én mindre kunde klar i porteføljen. Det er det ikke mange som kan gjøre, sier han.
Med blanke ark
Datasenteret i fjellet var Knuts hjemmebane i syv år. Men i september i år, var det stopp. Idéen, den som broren, faren og Knut selv hadde lekt med i 15 år, var for god til å la være å prøve.
– Vi har delt et eiendomsselskap som har hatt god kontantstrøm i en periode. I tillegg solgte vi en del av våre aksjer i Akva Group. Vi tok en fot i bakken, og bestemte oss for å satse, sier han.
– Hva får en etablert toppleder i en spennende og relevant jobb til å hoppe av for å starte med blanke ark?
– Det var ikke noe å si på spenningen og utfordringene i jobben i Green Mountain. Men det er noe med å lage noe selv. Det kan høres svulstig ut, men jeg drives i veldig stor grad av tanken på å lage noe som kan utgjøre en forskjell, sier 57-åringen.
Børster unne konkurransen
Og det er nettopp det familien håper at Halo Net Maintanence System skal gjøre. Trekløverets notvaskerobot skal treffe markedet på et punkt hvor de mener oppdrettsnæringen skriker etter bedre løsninger.
Kort forklart: I dag impregneres oppdrettsnoter med kobber, for å redusere begroingen på konstruksjonene. Alger, blåskjell, sjøanemoner og mye annet gror fast på stålet. Impregneringen hjelper, men det gror likevel.
Løsningen på dette er i dag høytrykksspyling under vann. Vanligvis gjøres dette hver tiende dag, med noe variasjon mellom årstidene. Utviklingen i markedet de siste årene har stort sett handlet om hvor kraftig spylesystemet er. Metoden er imidlertid kostbar, tidkrevende og fører med seg flere uheldige bieffekter for fisken i merden.
– Det var vel min far som først lanserte idéen om en børste, sier Knut.
Skal ikke få gro
Vaskeroboten til familien Molaug bringer ifølge Knut noe helt nytt til markedet. Roboten festes på merden, og bruker et intert vinsjsystem for å heve og senke flere børster ned langs notveggen.
– I dag fjernes begroing etter at den har oppstått og blitt stor nok til at den er et problem. Med vårt system skal den ikke få tid til å gro, sier Knut.
Roboten er foreløpig bare testet av Bremnes Seashore, som har brukt roboten på et knippe ulike lokaliteter. Vidar Heltvik, produksjonssjef i selskapet, sier til Sysla at det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner.
– Men Bremnes Seashore ser på Aqua Robotics som et godt verktøy i fremtiden for å holde notene våre rene til en hver tid. Vaskeroboten vil potensielt kunne hjelpe mot slitasje på noten, redusere kostnader og bidra til bedre fiskehelse, sier Heltvik.
Pangstart
Ifølge Knut hadde familien store forventninger til lanseringen av produktet, som ble gjort offentlig kjent på AquaNor-messen i august. Forventingene ble gjort til skamme.
– Hvis alle avtalene vi signerte på messen blir en suksess, altså om prøveperioden gir mersmak, kommer vårt produkt til å dekke 35 prosent av det norske markedet, sier Knut.
I første omgang skal 13 roboter leveres innen januar 2018. Hvis selskapene er fornøyde, vil de rulle roboten ut på alle sine lokaliteter.
– Vi har ennå mye jobb å gjøre, men vi ser allerede mot utlandet. Utfordringene knyttet til notvask er enda større i varmere strøk, sier han.
Ensom nevø
Foreløpig er det lite som tyder på storindustri i lokalene på Bryne. Inne i et forholdsvis innholdsløst verksted sitter foreløpig automatiker Erlend O. Vold ensom og justerer på en av de første utgavene av roboten. Vold er for øvrig Anders´og Knuts nevø.
Går alt etter planen, får han ganske snart selskap av flere.
– Vi er seks ansatte i Aqua Robotics nå, men håpet er jo at vi må rekruttere ganske kraftig fremover, sier onkelen.
Knut Molaug fremstår ikke som en som bruker store ord i tide og utide. Men når han blir spurt om hvilket potensial oppfinnelsen til Molaug-karene har, er han tydelig.
– Vi tror oppfinnelsen vår kan snu opp-ned på hverdagen i oppdrettsbransjen, sier han.