Slik ser Bue Salmon for seg det nye landbaserte oppdrettsanlegget på Lutelandet

Bulandet Miljøfisk, som nå har skiftet navn til Bue Salmon, vil doble produksjonen i nytt anlegg.

Bulandet Miljøfisk har via det heleide datterselskapet Bue Salmon (under stiftelse) sendt inn søknad om konsesjon til akvakultur i landbasert anlegg på Lutelandet industriområde i Fjaler kommune i Vestland. Søknaden gjelder konsesjon til utvikling av anlegg for produksjon av inntil 30.000 tonn maksimal tillatt biomasse (MTB) av laks og ørret.

Det vil bli selskapets andre anlegg.

I øyriket Bulandet er allerede selskapet i drift. Bulandet Miljøfisk har der produsert og levert postsmolt til Mowi og Landøy Fiskeoppdrett fra pilotanlegget.

Postsmolt og matfisk
iLaks har tidligere omtalt Bulandet Miljøfisks planer om å etablere oppdrettsvirksomhet på Lutelandet.

– Vår strategi er å starte i det små og jobbe oss oppover i et riktig tempo. Vi har i dag tillatelse til å produsere 5.500 tonn på Bulandet. Pilotanlegget vi har startet opp har en kapasitet på 1.400 tonn postsmolt og matfisk, har daglig leder, Hans Haddal, tidligere uttalt til iLaks.

Haddal har forøvrig etter den tid gått over i stillingen som leder for utvikling i selskapet. Knut Eikeland ble ansatt som ny daglig leder i januar.

Nå vil selskapet trappe opp.

I prosjektskissen, som iLaks har fått innsyn i, heter det: «Med grunnlag i erfaringane vi no haustar i pilotanlegget er målet å skalere opp Gjørøyalokaliteten på ein kontrollert og kunnskapsbasert måte. Erfaringane vil vidare danne basis for målsettinga om å bygge eit vesentleg større landbasert matfiskanlegg på Lutelandet.»

Foruten en vindmøllepark er det per idag ingen permanent industrivirksomhet på tomten på Lutelandet.

Energi
«Anlegget på Lutelandet vil bli bygt etter Bulandet-modellen som gründerane Oddmund Storesund og Ola Sveen lanserte i 2015. Eit viktig kjenneteikn ved denne modellen er at ein bygg anlegget i ei tørr byggegrop på land som blir sprengt ned til kote – 7 til -8, for å spare løftehøgde på vatnet som skal pumpast frå sjø og opp på land.

Vatnet blir pumpa frå sjøen og opp i eit nivåbasseng på kote +5/6meter. Det optimale med tanke på miljø- og energirekneskapen er å bruke minst mogeleg energi på å pumpe sjøvatn opp på land, samstundes som vatnet ved hjelp av gravitasjon kan ha naturleg fall tilbake gjennom prosessanlegget til sjø. Ein lyfter då vatnet berre ein gong, og slepp å pumpe vatn ut av anlegget. Frå nivåbassenget vil vatnet bli distribuert til produksjonseiningane ved naturleg fall. I kara vil ein delstraum bli løfta ut av karet for Co2-utlufting og gjenbruk gjennom ein eigen pumpeprosess før det (saman med vatn som ikkje blir gjenbrukt), går vidare gjennom avløp til ein stasjon for filtrering av slam og utslepp til resipient. Første uttak av slam skjer ved sedimentering til kar-botn, og uttak gjennom slamfelle tilknytt avløpsarrangementet rundt senteravløpet.»

Sjø eller land
Teknologien utfordrer det tidvis omtvistede skillet om oppdrett i sjø eller på land.

«BUE er kjent med Nærings og Fiskeridepartementet sine retningsliner 4. juli 2019 der skiljet mellom sjøbasert og landbasert akvakultur blir presisert. Etter ei konkret vurdering med utgangspunkt i plasseringa av anlegget, samt ordlyden og omsyna bak presiseringa, legg ein til grunn at planane for Lutelandet oppfyller krava til landbasert anlegg. Ein legg då vekt på at anlegget blir bygt i ei tørr byggegrop på land», skriver selskapet.

Ambisjonene er å bygge opp en betydelig lakseaktør i norsk målestokk.

«Bulandet Miljøfisk AS satsar på å bli eit leiande selskap for landbasert akvakultur, med ein samla årleg produksjon på rundt 50-60.000 tonn på lokalitetane i Bulandet og Lutelandet.»