– Vi trenger solide kunnskaper om hvordan akvakultur kan påvirke de ville fiskebestandene, sier havforsker Thomas Bøhn ved Havforskningsinstituttet.
I Havforskningsinstituttets (HI) SalCod-prosjekt ser forskerne på hvordan lakseoppdrett påvirker ville torskebestander langs kysten i Nord-Norge – blant annet når det gjelder atferd, vekst og overlevelse.
– For å sikre bærekraft langs kysten, må miljøbelastningen fra oppdrett minimeres, og vi trenger solide kunnskaper om hvordan akvakultur kan påvirke de ville fiskebestandene langs kysten, sier havforsker Thomas Bøhn i en sak på HI sine nettsider.
I en artikkel i tidsskriftet Reviews in Aquaculture identifiserer forskerne ved HI de syv antatt største risikofaktorene når det gjelder påvirkning fra lakseoppdrett til villtorsk:
- Spillfôr: Mindre byttefisk og kunstig lys kan få torsken til å søke seg mot anleggene. Det slippes trolig ut 60.000-100.000 tonn spillfôr fra anlegg hvert år, noe som gjør at flere typer villfisk kan samle seg rundt anlegg, og som kan endre sammensetningen i økosystemene.
- Ernæring: Det er andre fettsyresammensetninger i fiskefôr i oppdrett, som for det meste er laget av plantebaserte ingredienser, enn det torsken naturlig spiser.
- Vekst: Bedre tilgang på mat, på grunn av spillfôr rundt anlegg, kan gjøre at torsk vokser fortere.
- Eksponering for kjemikalier: Kjemikalier fra avlusning og notimpregnering kan lekke ut i torskens miljø.
- Tilgjengelige byttedyr: Økosystem i nærheten av anlegg kan bli påvirket av utslipp, slik at mattilgangen kan bli endret.
- Bråk, utslipp og aktivitet kan skremme torsk vekk fra anlegg.
- Smitte: Om villfisk samler seg rundt oppdrettsanlegg, blir det flere kontaktpunkter både mellom oppdrettsfisk og villfisk – og mellom ulike arter av villfisk som samler seg der. Risiko for smitte av virus, bakterier og parasitter øker når individtettheten øker.
Bøhn trekker frem spillfôr som en viktig faktor å studere videre.
