Slik ligger Laxey an med landsatsingen: – Ingen forsøker å stoppe oss

– Vi kan komme opp i 50.000 tonn i løpet av de neste tyve årene, sier Laxeys tekniske direktør om potensialet for landoppdrett på Island. Selskapet har stor tro på et lakseeventyr.

På Vestmannøyene, sør på Island, er selskapet for seg selv, langt borte fra all annen oppdrettsaktivitet.

– Vi drar nytte av en høy grad av biosikkerhet, med lukkede systemer, sier styreleder Lárus Ásgeirsson til iLaks.

Landbasert-satsingen nyter også godt av naturen, og den billige strømmen islendingene har tilgang på, i et land der geotermisk energi står for 30 prosent av kraftproduksjonen.

Innen året er omme skal Laxey ha benyttet hele første batch, på over én million, ved settefiskanlegget. Ifølge styreleder Ásgeirsson vil de flytte den første smolten til påvekstanlegget i løpet av høsten.

Islandske fordeler
– Hva anser dere som konkurransefortrinn for islandske oppdrettere, og for Laxey spesielt?

– Vår posisjon mellom Europa og USA. Evnen til å sende fisk havveien til det amerikanske markedet gir oss en fordel, og billigere logistikk, sammenlignet med produkter som må flys inn fra andre områder. Alle har tilgang på filtrert sjøvann. Det er spesielt for Island – og så har vi gode energipriser sammenlignet med andre land, sier teknisk direktør Hallgrímur Steinsson.

– Noe som skiller Laxey ut, er at vi befinner oss på en industrielt sterk lokasjon med en god arbeidsmasse til å drive fiskeoppdrett, fortsetter Steinsson.

– På den andre siden har vi ikke den samme erfaringen som norske selskaper. Men vi ser økende interesse fra folk til å lære seg mer om dette, også blant de lokale. Vi håper på en organisk vekst av oppdrettskompetanse i selskapet, og på øyen.

Les også: Laksesamfunnet på lavaøyen: – Tror vi må være realistiske

Steinsson forteller at de ikke opplever motstand mot prosjektet, verken fra de lokale eller fra politisk hold.

– Ingen forsøker å stoppe oss. For den sjøbaserte delen av bransjen er situasjonen åpenbart en annen. På generell basis er de fleste på Island næringsvennlige. Så blir det opp til oss å opprettholde det gode inntrykket, sier han.

Troen på vekst
– Hvorfor satser dere på landbasert, og ikke i sjø?

– Jeg har alltid tenkt at det ville vært spennende å jobbe i en bransje uten et tak på vekst. Om man gjør det godt, og har den rette lokasjonen, kan man lett ekspandere, sier Steinsson.

Han forteller at de i Laxey ser for seg en produksjonskostnad på 55 norske kroner per kilo.

– Om dette går veien, og de landbaserte selskapene lykkes, vil det bidra stort til eksporten. Det har vist seg at dette gir en av de største eksportverdiene, om man beregner ut fra per kilowattime med kraft som går inn i det, sier Steinsson.

– Hvor stort kan landbasert bli på Island?

– Det er spennende, og vi kan komme opp i 50.000 tonn i løpet av de neste tyve årene. Om man kombinerer planene til alle de nåværende landbasert-selskapene, kan man komme opp i 100.000 tonn. Men jeg tenker vi har gjort det ganske bra om vi kommer opp i 50.000 tonn, sier Steinsson.

Dagens produksjon av landbasert laks på Island er nær 2.000 tonn.

Les også: Dette ser Laxeys styreleder som den største utfordringen for landsatsingene på Island

– Men vi gjør alt for første gang, og det er en læringskurve, legger han til.

Gode naturforhold
– Vi har veldig gode naturforhold som jobber på lag med prosjektet, og driver uten andre akvakulturselskaper i nærheten. Fiskeindustrien her er godt utviklet, med mye ekspertise vi kan benytte oss av. I tillegg er infrastrukturen god; havnen vil få en «makeover» snart, med plass til flere containerskip, og vi har flyplass. Alle disse elementene gir en effekt, sier kommunikasjonssjef Óskar Jósúason, som viser iLaks rundt på anlegget.

Jósusason påpeker at nok sjøvann og elektrisitet er viktig for landbasert drift. Den gode tilgangen på dette på Island kan bidra godt inn i prosjektet.

Laxey henter sjøvann via borehull fra to ulike dybdenivåer. Sjøvannet fra 140 meters dyp har for mye jern til å brukes i fisketankene, og skal gå til oppvarming av det som ikke brukes hos laksen. Fra nesten 40 meters dyp får de sjøvann på åtte grader. Vannet filtreres og renses via lavasteinen i grunnen.

 

– Sjøvannet sør på Island har en god temperatur. Det hjelper oss en del, da temperatur er viktig i laksoppdrett. Vi trenger ikke bruke mye ekstra energi for å varme det opp, sier Jósúason.

Ferskvannskilder finnes imidlertid ikke på Heimaey. Dette får de fra breen til Eyjafjallajökull, som for oss i Norge er mest kjent for å ha gjort mange «askefaste» i 2010. Vannet føres ut til øyen via en undersjøisk kabel.

Etter en hendelse med kabelen i fjor, har myndighetene lovet at øyen skal få en ekstra kabel – noe som både sikrer og dobler tilgangen på ferskvann. De vil også tilknyttes flere strømkabler for elektrisitet.

Lokal støtte
Ved påvekstanlegget er planen å resirkulere to tredjedeler av sjøvannet, og en tredjedel av ferskvannet. Laxey har satt opp sitt eget støyperi, og bygger eget slakteri.

– Vi går inn for å drive grønt, med lave CO2-avtrykk. Vi drar god nytte av 100 prosent fornybar energi for pumping og oppvarming. Slammet vil vi at skal gå til å produsere gjødsel, sier Jósúason.

Han forteller at de opplever bred støtte.